NIOB Romfartsmetallet fra Ulefoss

Forord

Fensfeltet er et av verdens mest interessante geologiske områder med mange sjeldne mineralforekomster. Analyser av disse ble først gjort for 60-70 år siden. I 277 år ble det drevet utvinning av jernmalm. Malmen, energien fra fossen og trekull fra skogene var grunnlaget for jernverket på Ulefoss.

I 1650 årene som i 1940-årene og senere skapte krig og uro muligheter for gruvedrift. Det viser hvordan store begivenheter i fjerne utland griper inn og endrer livet i en liten bygd i Telemark.

Det var også grunnlaget for den siste gruvedriften i Fensfeltet. Krigen hadde avskåret vårt land fra råstoffer til kunstgjødsel. Derfor kom kalksteinen ved Søve med dens innhold av fosfor og kalium inn i bildet. Undersøkelsene førte ikke til drift.

I 1943 nedlegger Tyskland sitt atomprosjekt og satser på de nye våpnene, V1 og V2, i stedet. Hensikten var å hente ut niob til godset i disse dødbringende våpnene. Det bringer representanter for tysk storindustri til Ulefoss allerede i juli 1943. Men krigen varte – heldigvis – ikke så lenge at det ble noe annet enn undersøkelser med tyskerne heller.

Verden hadde hatt fred siden 1945 da Koreakrigen bryter ut i 1950. Da trenger amerikanerne niob til sine jetfly og sine ballistiske raketter. I 1952 starter driften av statens gruver på Ulefoss, Søve Gruver, som er en del av det statseide a/s Norsk Bergverk. I tretten år var driften i gang. I USA satt lederne av det tyske V1- og V2-programmet i ledende stillinger. Sammen med den ca. 150 andre tyskere. Gruvene fikk et kort, men interessant liv der banebrytende arbeid ble gjort for å skaffe rent niobkonsentrat og ferroniob.

Men i 1965 var det over. Markedet for niob var overfylt, og prisene for lave til at lønnsom drift kunne opprettholdes.

Tiden går fort – der er allerede en mannsalder siden gruvene ble nedlagt og det skapte interesse for å skrive historien om dem. Dette er i første rekke journalistikk og ingen dyptpløyende analyse av malm og metallurgi. Skriftet må ses på som et bidrag til lokal- og bergverkshistorien.

Fensfeltet inneholder så vidt mange sjeldne og verdifulle mineraler at man har grunn til å regne med at det en gang i framtiden påny kan bli aktuelt med utvinning og foredling. Men dette vil sikkert bli en helt annen type gruveindustri.

Gerhard Hedlund