NIOB Romfartsmetallet fra Ulefoss

 

BokinfoInnholdsfortegnelseForord
Dette heftet tar for seg historien et av verdens mest spennende geologiske områder - med spesiell vekt på utvinningen av niob. I entiårsperiode på 1950-60-tallet sto gruveanleggene på Fensfeltet for 15-20% av verdensproduksjonen av niob. Det meste gikk til USAs atomindustri.
 
InnholdSidetall
Mineralleting3
Vulkanutbrudd i jordens barndom3
Landbruket manglet fullgjødsel5
Hitler nedla det tyske atomprogrammet og satset på v-våpnene8
Tyske eksperter til Ulefoss i 19438
Fra gjødselprosjekt til leting etter krigsviktige NIOB9
Superhemmelige V1 og V210
Varsel om V-våpnene allerede i 193912
Tyskere leter etter NIOB på Ulefoss -- nordmenn i Tyskland leter etter V-våpnene12
Staten sikrer tyskerne grunn til gruvedriften13
Kalkbrudd fra 1100-tallet14
Ville fortsette undersøkelsene14
Fra Penemünde til Cape Canaverel16
Avtalen med USA var grunnlaget16
Mellomspill17
Hydro nok en gang18
Ferroniob -- et søvittprodukt19
Bygd med gruvetradisjoner20
175 meter under Norsjøs flate21
Niobprisen i fritt fall24
Vitenskap og høy teknologi28
Niobkonsentrat28
Ferroniob29
Bergets hemmeligheter godt bevart30
Radioaktivitet med navn etter tordenguden31
Indiske eksperimenter32
Verneplan33
Kilder35
Forord
Fensfeltet er et av verdens mest interessante geologiske områder med mange sjeldne mineralforekomster. Analyser av disse ble først gjort for 60-70 år siden. I 277 år ble det drevet utvinning av jernmalm. Malmen, energien fra fossen og trekull fra skogene var grunnlaget for jernverket på Ulefoss.

I 1650 årene som i 1940-årene og senere skapte krig og uro muligheter for gruvedrift. Det viser hvordan store begivenheter i fjerne utland griper inn og endrer livet i en liten bygd i Telemark.

Det var også grunnlaget for den siste gruvedriften i Fensfeltet. Krigen hadde avskåret vårt land fra råstoffer til kunstgjødsel. Derfor kom kalksteinen ved Søve med dens innhold av fosfor og kalium inn i bildet. Undersøkelsene førte ikke til drift.

I 1943 nedlegger Tyskland sitt atomprosjekt og satser på de nye våpnene, V1 og V2, i stedet. Hensikten var å hente ut niob til godset i disse dødbringende våpnene. Det bringer representanter for tysk storindustri til Ulefoss allerede i juli 1943. Men krigen varte – heldigvis – ikke så lenge at det ble noe annet enn undersøkelser med tyskerne heller.

Verden hadde hatt fred siden 1945 da Koreakrigen bryter ut i 1950. Da trenger amerikanerne niob til sine jetfly og sine ballistiske raketter. I 1952 starter driften av statens gruver på Ulefoss, Søve Gruver, som er en del av det statseide a/s Norsk Bergverk. I tretten år var driften i gang. I USA satt lederne av det tyske V1- og V2-programmet i ledende stillinger. Sammen med den ca. 150 andre tyskere. Gruvene fikk et kort, men interessant liv der banebrytende arbeid ble gjort for å skaffe rent niobkonsentrat og ferroniob.

Men i 1965 var det over. Markedet for niob var overfylt, og prisene for lave til at lønnsom drift kunne opprettholdes.

Tiden går fort – der er allerede en mannsalder siden gruvene ble nedlagt og det skapte interesse for å skrive historien om dem. Dette er i første rekke journalistikk og ingen dyptpløyende analyse av malm og metallurgi. Skriftet må ses på som et bidrag til lokal- og bergverkshistorien.

Fensfeltet inneholder så vidt mange sjeldne og verdifulle mineraler at man har grunn til å regne med at det en gang i framtiden påny kan bli aktuelt med utvinning og foredling. Men dette vil sikkert bli en helt annen type gruveindustri.

Gerhard Hedlund