Forord
Årtusenskiftet sjer i en vanntid. Nedbørrekorder er satt. Kraftproduksjonen i 2000 var mer enn 120% av et «normalår». Og normalen stiger, som årsnedbøren. Det skjer mot klangbunnen av tørr jordskorpe et økende antall steder ellers på kloden, og nye varsler om klimaendring. A gi akt på vannet, økonomisk og estetisk, er å oppdatere vår empati for vannkretsløpet, og ikke minst for alt det vannet som har vist seg nyttig regulert. Telemark har spesiell trening i dette, fra naturalhusholdets «oppkome» i vanninnretninger, til moderne kraftverk og flomkontroll. Elva tar unna.
Norge har noen av verdens mest varierte vannlandskap, og i absolutte tall er vi blant de fem største i vannkraft. Det var 1905-epokens industrielle hovedprosjekt, og skjedde fra Telemark. Også fra svært langt tilbake er det få distrikter som speiler vannlandet Norges utvikling bedre. Vannet har vært denne regionens bestandige lim, det som har gitt helheten og hvert enkelt sted identitet og konstruksjon. Det siste har i enklere vendinger vært en «slogan i tele-taler». Først som sist belyser verket mer konkrete sammenhenger mellom vassdragsbruken lokalt og den videre regionale utviklingen. Og vi spør hvilken kulturarv i steds- og bylandskap ved vann som i dag gir utfordringer. De drøftes ut fra Telemarksvassdraget. Nye, la oss si treningsprinsipper for miljøinteresselle i dal og by introduseres også, for å få sanser og tanke til, anno 2000, å forsones ved det meste av det vannet som er utbygd. Kan vi nå endelig bifalle en etisk og estetisk tegnendring for norsk vassdragskultur, også den tekniske?
Norge er ikke homogent, er det postmoderne korrektivet til etterkrigstidens plangrep for felles velferd. Den særegne vannhistorien (jf. Tvedt 1997) har i allefall gittlandet ekstrem variasjon, også i kulturlandskap og «steder». Det enkeltstående geografiske fenomenet, innenfra-perspektivet, det som på avstand foi1oner seg som en nyanse, bør veie tungt i valg av tilnærming og tiltak i et slik land. Dette er også en erfaring som en søker eksemplifise1t og drøftet.
Arbeidet er samtidig en dokumentasjon fra fylkesprogrammet «Telemark Viser Verda Vassvegen» (1994-98), 1 i utvikling og formidling av vassdragskultur. Verket påberoper seg å bære fram eldre og nyere innsikt, og først og fremst noen nye sammenhenger. Men det er også til for gjenkjenning og påminning. Det skal gi regional og stedsbestemt utdypning, ikke minst på plansiden og skjerpe interessen for det landskapshistoriske. Det kan forhåpentlig utvikles videre, også i andre regioner.
I tillegg til hovedteksten, som er original for dette arbeidet, er ca. halve tekstmaterialet innredigert fra en rekke andre kilder, sett i en vassdragssammenheng. Sivilarkitekt Olaf. H. Skjeldal og landskapsarkitekt Tone Telnes har utført mange illustrasjoner i tegnet strek og inngått som team i en rekke felles befaringer og planmøter. Viktige nye tekstbidrag er tilføtt for Seljord og Nome av rektor S. Telnes og nå avdøde redaktør G. Hedlund. Nevnes må imøtekommende adgang til stoff i utdrag, som fra professor J. Chr. Hansens store Notoddenmonografi (1963), til forkorting og innredigering.
I tillegg til felt- og kattstudier bygger arbeidet på det rike regionalgeografiske og -historiske tilfanget Telemark har. I høy grad må en framheve råd og fakta fra NVE (P.E. Faugli), Statkraft, SKK (O. Haugerud, K. Fretheim, R. Nilssen og B. Dølven), OTB (N. Østhus og J. Sveen), Norsk Hydro (G. Gjestland og P. Pynten). Lokalhistorisk kyndige som I. Brynsrud, H.B. Bystrøm, N. Hoppestad, P.S. Bratsberg og H. Mæland, og industrinestorer som D. Cappelen (senior og junior) og O. Odden (Tinfos A/S) har bidratt, og ikke minst lokale historielag, foruten fylkesbiblioteket, Porsgrunn og Skien biblioteker og en rekke museer, ved A. Beyer, B. Edvardsen, T.K. Gardåsen, H. Høydal, U.R. Larsen, R. Moen, V. Mohr, Aa. Olsnes, F. Rønning. Regionaletaten i Telemark fylkeskommune ved B. Reisz, em>G. Berg, L. Hennum, E. Skjelbred, F. Christiansen, O. Bjørvik og I. Vaagen har, foruten O. Ulleren (KS), og fylkespolitikere (P. Espeli, F. Svendsen og G.M. Helgesen) stått for inspirerende prosesser i ulike faser. Takk for kontakt i 12 kommuner, i Norsk Form, i Jan Feste A/S, til arkitektene V. Edvardsen, J. Jahnsen, M. Bang og til stedssanseren, professor Sverre Fehn. Kunnskaps- og planprosjektet i to år og etterfølgende bokarbeid er økonomisk støttet av en rekke telemarkskommuner, Vekst i Grenland, ØTB, SKK, NVE, fylkeskommunen og fylkesmannen i Telemark og UD/ Norges informasjonssenter.
Der elv krysser grense mellom bokmål og nynorsk, lar vi det språklige ta farge av det. Takk til forlagsredaktør Trond A. Steinset og medarbeidere, som også har gjott det mulig å fullføre arbeidet slik.
1. januar 2001
Øystein Dalland
