Telemarkskanalen og livet rundt

Forord

Hovedhensikten med boka er å beskrive Telemarkskanalen og betydningen den har og har hatt for folkeliv, bosetting, arbeidsliv og kultur. I forhold til tidligere bøker, blir dratt en del nye vinklinger. Det er også tatt med en del nye hendelser som har stor betydning for Telemarkskanalens framtid, slik som nedlegginga av Union i Skien i 2006. Nedlegginga førte til at den siste profesjonelle fløtervirksomheten i Norge blei nedlagt, dvs. at fløtinga av tømmer fra Heddal og Notodden til Union har opphørt. Det er nå passasjertrafikk med Kanalbåtene og med privatåter som er igjen som trafikk på Telemarkskanalen.

En viktig del av boka er intervju med mennesker som enten jobber ved Telemarkskanalen eller som lever i området rundt kanalen. Jeg vil takke Arnold Nomme, Jørgen Haugen, Birger Bergland, Olav Bjørgum, Kåre Flom, Olav S. Haugane, Alf Haugland, Olav Kantebakke, Cato Johnsen, Emanuel Riis, nå avdøde Einar Lindgren, Signe Nordbø, Hans Nordgård, Sverre Simones og Nora Vinjerui for at de har delt med seg av sine store kunnskaper.

Støtte fra Holla og Lunde Sparebank, Sparebanken Sør, Kviteseid og Kundeøkonomi AS var avgjørende for at boka blei til. Bilder er en viktig informasjonskilde i boka. Jeg vil takke Harald Nordh på Ulefoss for bruk av hans store samling av historiske prospektkort. Jeg takker også John Straume, Håvard Haugen, Tarald Leiulfsrud og Nasjonalbiblioteket for bruk av historiske bilder fra Telemarkskanalen.

Vassdraget fra Langesund, via Frier og opp Skienselva, er en viktig forutsetning for kanalens betydning. Tilgang til havet var avgjørende for Telemarkskanalen, og slik sett kan en si at kanalen begynner i Langesund. Boka tar hensyn til dette, og beskriver området mellom Langesund og opp til Dalen som et sammenhengende område, men med hovedvekt på Telemarksvassdraget fra Skien og oppover i Telemark.

Tidligere bøker har mye dreid seg om Bandak-Norsjøkanalen, og mindre om Norsjø-Skien kanalen som blei bygd 31 år før. I denne boka tar en med begge kanal-løp, og en har med bl.a. en del stoff om den viktige lektertransporten på den østre delen av Telemarksvassdraget mellom Notodden og havet.

I nyere tid bruker en ofte begrepet Telemarkskanelen som en samlebetegnelse på begge kanal-løp. Regna fra Langesund går den vestre delen av kanalen (tidligere også kalt Norsjø-Bandak-kanalen) hele 13 mil inn i landet til Dalen. Den østre delen går 5 mil inn i landet til Notodden/Heddal. Begge deler av Telemarkskanalen gir tilgang til noe av den flotteste og mest spennende natur og kultur som fins i Norge. Denne boka legger også vekt på livet og kulturen i tilknytning til Skiensvassdraget eller Telemarksvassdraget, som det også ofte blir kalt.

Når det gjelder beskrivelse av livet og kulturen ved Telemarkskanalen, holder en seg geografisk nær kanalen. Unntaket er beskrivelsen av vassvegene og dermed fløtningsvegene, hvor en tar med seg de viktige vannvegene helt fra kildene, som kan ligge langt inne på Hardangervidda eller inne i Setesdalsheiene.

Kvalitetene ved Telemarksvassdraget og Telemarkskanalen er i hovedsak delt opp i 4 hoveddeler i denne boka:
1. Kommunikasjon - båter, sluser og fløting
2. Næringsliv
3. Energi
4. Kultur og folkeliv

Mange bøker om kanalen har lagt mye vekt på gammel historie. Det vil også bli gjort her, men en god del av stoffet er også henta fra nyere tid. Det som er så dagligdags nå, og som kanskje kan virke uspennende, må en ikke glømme bort. Om kort tid er det også historie.

Fellesartikler og artikler om de nedre kommuner er skrevet på bokmål, mens den delen som gjelder Lunde, Sauherad, Bø, Kviteseid og Tokke kommune er krevet på et «moderat» nynorsk.

Istedenfor Telemarkskanalen, brukes også kortforma Kanalen mye i det etterfølgende.