Telemarkskanalen og livet rundt

 

BokinfoInnholdsfortegnelseForord
Boka beskriver «verdens 8. underverk» Telemarkskanalen og livet rundt. Den følger Telemarkskanalen fra Langesund til Dalen 13 mil inn i landet.

Boka beskriver også livet på og ved den østre del av vassdraget fra Norsjø til Notodden. I tillegg til mye nytt stoff om selve kanalen og båtene på den, er bl.a. mye om fløtning, næringsliv, kraftproduksjon, geologi og ikke minst om dagligliv og kulturliv.

Det er 16 intervjuer med personer som har mye detaljert stoff om livet på og rundt Telemarkskanalen.
 
InnholdSidetall
Forord9
Telemarkskanalen ved inngangen til et nytt årtusen13
åre forfedre langs Kanalen15
Stein fra Eidsborg - basis for Skien som by18
Telemarksvassdraget - viktig forutsetning for framvekst av by og bygd19
Fra muskelkraft til damp22
Skiløyparen og sydpolfararen Olav Bjaaland22
.0. Vinje om dampbåten og Ulefoss-Strengenvegen25
Ketil K vaale om dampen og den nye tida26
Hvorfor bygge kanal?27
Telemarkskanalen - noen fakta30
Olav S. Haugane - eit liv ved Kanalen34
Damp på Kanalen41
Båter på kanalen44
Arnold Nomme - kanalkaptein og båteier49
Slepebåter50
Olav Kantebakke-Kaptein på "Sagafos", "Axel" og andre kanalbåtar 51
Jørgen Haugen, kaptein på "Rusla"58
Birger Bergland - en markert kanalarbeider59
Brygger i Skiensvassdraget63
Fløting65
Skiensvassdraget i Vinje og Tokke68
Fløting i Tokke og Vinje71
Oftevassdraget og Morgedalsåi72
:Med bestefar på Lensa75
Fløting i Kilen77
Fløting i Nome78
Landsmarka-/Skoe-vassdraget80
Eikjaelva-vassdraget81
Vrangfoss82
Skiensvassdraget- den østlige delen (Tinn vassdraget)86
Fløting i Tinnåa og frå Heddalsvatn88
Fløting i Sauherad89
Bø-vassdraget89
Fløting i Skiens området90
Industri langs ved Telemarkskanalen92
Geologi langs Kanalen94
Jernverka langs Kanalvassdraget98
Trelast og sagbruk103
Cato Johnsen - Om å dra til sjøss og å jobbe i Lakken hos Aall mm108
Kraftproduksjon i tilknytning til Kanalvassdraget114
Hans Nordgård - om is-skjering på Fjærekilen116
Folkeliv og kultur langsmed Kanalen117
Kirker og religion119
Kultur-arrangementer langsmed Kanalen121
Musikere langs med Kanal-vassdraget128
Bildende kunstnere133
Olav Bjørgum136
Bridge over troubled water - Ferjesteder og bruer139
Langs Kanalvassdraget fra Langesund til Porsgrunn141
Bamble kommune141
Porsgrunn kommune144
Porsgrunn146
Fra Norsk Hydro til Yara147
Porsgrunds mek. Værksted148
Porsgrunds Porselænsfabrik NS149
Grenland Friteater150
Skien151
Henrik Ibsen (1828 - 1906)153
Henrik Ibsen beskriver Skien i 1850 åra156
Hjalmar Johansen160
Aage Samuelsen - Herrens glade trubadur161
Jan Petter Bratsberg162
Odd og Odd Grenland162
Geir Karlsen - den store keeperen fra Skien163
Union164
Halvardus Kristensen - fra Gråten mot Sydpolen. Intervju med Signe Nordbø167
Fossum Jernverk171
Fossum Hovedgård175
Herman Leopold Løvenskiold: - Jeg har god tro på energi- og skogvirksomhet176
Nome kommune182
Ulefos Jemværk - en moderne fabrikk med over 350 års historie184
Einar Lindgren - fra hestekar til båtmannskap på Rusla189
August Cappelen191
Holden193
Koh-I-Noor193
Ulefos Hovedgaard194
Elektrisk energiproduksjon i Nome199
Wienerberger AS Bratsberg Teglverk201
Alf Haugland - om fløting i Skoe-elva og skulegang mm202
Atle Skårdal207
Flåvatn 72 MOH209
Kviteseid kommune210
Ein oppvekst i Bergsto - Kåre Flom fortel213
Kviteseid-byen221
Emanuel Riis - i skiljet mellom gama] og ny tid226
Spjotsodd232
Smeodden234
På ferd etter folkedikting med Aasmund 0. Vinje235
Gulnes Kvartsbrudd244
Tokke kommune244
Bandaksli246
Dalen248
Brynestein frå Eidsborg250
Dalen Hotel252
Rui-jentun254
Tokke kraftverk - velstand i Vest-Telemark og rein kraft til Norge255
Vinjerui-familien - med lange tradisjonar som gull- og sylvsmedar261
Smed-kunst i Tokke263
Norsjø til Notodden264
Sauherad kommune265
Gvarv269
Akkerhaugen270
Hjuksebø271
Notodden kommune272
Notodden - «byen med gnisten»272
Tinfos274
Norsk Hydro på Notodden275
Notodden Fotball klubb276
Sverre Simones - Et rikt liv på vannet277
Litteratur-liste287
Forord
Hovedhensikten med boka er å beskrive Telemarkskanalen og betydningen den har og har hatt for folkeliv, bosetting, arbeidsliv og kultur. I forhold til tidligere bøker, blir dratt en del nye vinklinger. Det er også tatt med en del nye hendelser som har stor betydning for Telemarkskanalens framtid, slik som nedlegginga av Union i Skien i 2006. Nedlegginga førte til at den siste profesjonelle fløtervirksomheten i Norge blei nedlagt, dvs. at fløtinga av tømmer fra Heddal og Notodden til Union har opphørt. Det er nå passasjertrafikk med Kanalbåtene og med privatåter som er igjen som trafikk på Telemarkskanalen.

En viktig del av boka er intervju med mennesker som enten jobber ved Telemarkskanalen eller som lever i området rundt kanalen. Jeg vil takke Arnold Nomme, Jørgen Haugen, Birger Bergland, Olav Bjørgum, Kåre Flom, Olav S. Haugane, Alf Haugland, Olav Kantebakke, Cato Johnsen, Emanuel Riis, nå avdøde Einar Lindgren, Signe Nordbø, Hans Nordgård, Sverre Simones og Nora Vinjerui for at de har delt med seg av sine store kunnskaper.

Støtte fra Holla og Lunde Sparebank, Sparebanken Sør, Kviteseid og Kundeøkonomi AS var avgjørende for at boka blei til. Bilder er en viktig informasjonskilde i boka. Jeg vil takke Harald Nordh på Ulefoss for bruk av hans store samling av historiske prospektkort. Jeg takker også John Straume, Håvard Haugen, Tarald Leiulfsrud og Nasjonalbiblioteket for bruk av historiske bilder fra Telemarkskanalen.

Vassdraget fra Langesund, via Frier og opp Skienselva, er en viktig forutsetning for kanalens betydning. Tilgang til havet var avgjørende for Telemarkskanalen, og slik sett kan en si at kanalen begynner i Langesund. Boka tar hensyn til dette, og beskriver området mellom Langesund og opp til Dalen som et sammenhengende område, men med hovedvekt på Telemarksvassdraget fra Skien og oppover i Telemark.

Tidligere bøker har mye dreid seg om Bandak-Norsjøkanalen, og mindre om Norsjø-Skien kanalen som blei bygd 31 år før. I denne boka tar en med begge kanal-løp, og en har med bl.a. en del stoff om den viktige lektertransporten på den østre delen av Telemarksvassdraget mellom Notodden og havet.

I nyere tid bruker en ofte begrepet Telemarkskanelen som en samlebetegnelse på begge kanal-løp. Regna fra Langesund går den vestre delen av kanalen (tidligere også kalt Norsjø-Bandak-kanalen) hele 13 mil inn i landet til Dalen. Den østre delen går 5 mil inn i landet til Notodden/Heddal. Begge deler av Telemarkskanalen gir tilgang til noe av den flotteste og mest spennende natur og kultur som fins i Norge. Denne boka legger også vekt på livet og kulturen i tilknytning til Skiensvassdraget eller Telemarksvassdraget, som det også ofte blir kalt.

Når det gjelder beskrivelse av livet og kulturen ved Telemarkskanalen, holder en seg geografisk nær kanalen. Unntaket er beskrivelsen av vassvegene og dermed fløtningsvegene, hvor en tar med seg de viktige vannvegene helt fra kildene, som kan ligge langt inne på Hardangervidda eller inne i Setesdalsheiene.

Kvalitetene ved Telemarksvassdraget og Telemarkskanalen er i hovedsak delt opp i 4 hoveddeler i denne boka:
1. Kommunikasjon - båter, sluser og fløting
2. Næringsliv
3. Energi
4. Kultur og folkeliv

Mange bøker om kanalen har lagt mye vekt på gammel historie. Det vil også bli gjort her, men en god del av stoffet er også henta fra nyere tid. Det som er så dagligdags nå, og som kanskje kan virke uspennende, må en ikke glømme bort. Om kort tid er det også historie.

Fellesartikler og artikler om de nedre kommuner er skrevet på bokmål, mens den delen som gjelder Lunde, Sauherad, Bø, Kviteseid og Tokke kommune er krevet på et «moderat» nynorsk.

Istedenfor Telemarkskanalen, brukes også kortforma Kanalen mye i det etterfølgende.