Ulefos Hovedgaard først og fremst

 

BokinfoInnholdsfortegnelseForord
Boka gir deg historien om hvordan Niels Aall bygde et av landets vakreste hus i årene 1801–1808 og om byggherrens rolle i norsk historie.

Forfatter Jo Sellæg beskriver Ulefos Hovedgaard som «empirstilens mest markante og sjarmerende bygning i Norge»

Boka er gjennomillustrert med gamle malerier og fotografier av Tom Riis.

 
InnholdSidetall
Oppdraget fra Ulefos
Sommeren 1808 la en ung mann ut på vandring gjennom den norske fjellheimen, drevet av forskerens iver etter å tilegne seg kunnskap om isbreer og fjellets planteliv. Christen Smith skulle bli vår første fjellforsker og første professor i økonomi og botanikk ved det nye universitetet i Christiania. Hans ekspedisjoner i årene 1812-13 ble finansiert av brødrene Niels og Jacob Aall, som med entusiasme støttet patriotisk forskning som kunne underbygge landets selvstendighet og uavhengighet. Denne boken om Niels Aall og hans fantastiske lystgårdsbyggeri er delvis skrevet i Christens Smiths barndomshjem. Smith-dynastiets lystgård var på botanikerens tid tatt i bruk som fast bolig. Også i dag, nesten 200 år senere, trekkes linjer mellom Smithestrøm og Ulefos, mellom forfatterens skrivestue og hans tema. Denne gang går ikke veien gjennom nytt og ukjent terreng.

Ulefos Hovedgaard er beskrevet og hyllet av mange. Riksantikvar Harry Fett og ikke minst arkitekt og bygningshistoriker Wilhelm Swensen har gitt en grundig innføring i husets tilblivelse og historie i boka «Ulefos – en norsk herregård», utgitt i 1940 i serien Norske Minnesmerker. Ved samme anledning beskrev museumsdirektør Thor B. Kielland hjemmet og interiøret. Denne pionerinnsatsen danner grunnstammen i den kunnskap vi i dag har om anlegget. I tillegg gir Niels Aalls kopibøker og familiens arkiv fascinerende øyevitneskildringer til brokker av historien - både på den lille og store arena.

Navnet Ulefos må kommenteres. Brølet eller ulet fra fossen er en av forklaringene av navnet. Språkforskere heller til at navnet har sitt opphav i et gammelt elvenavn – vala. Dagens skrivemåte med både en og to S-er krever også en forklaring. Da kammerherre Cato Aall i 1947 fikk godkjent at hovedgården ble en stiftelse, valgte han å skrive navnet Ulefos etter gammel rettskrivning. At byggherren selv skrev Ulefoss får vi bare ta til etterretning. Her i boken benyttes Ulefos om hovedgården og Ulefoss om fossen og samfunnet.

Boken gir en innføring i hvordan huset er blitt til og en bakgrunn for Niels Aalls forutsetninger når han bygde huset. Jeg har også beskrevet de turbulente årene etter 1800 hvor byggherren sto sentralt i arbeid med å lindre nød og hindre død i et utsultet Norge. Boken er laget for en bred gruppe lesere, og derfor har jeg unngått dyptpløyende kunsthistoriske analyser med tilhørende begrepsapparat.

Gjennom delikate bilder viser fotograf Tom Riis hus og anlegg slik det står i dag. Hans fotografier beskriver det sobre Ulefos langt bedre enn tekstfulle sider. Museumsbestyrer Ulf Røvik-Larsen har bistått entusiastisk under hele prosessen med kunnskap om materielle og immaterielle sider av hovedgårdens historie og har tryllet fram de fleste historiske illustrasjoner. Per Bernt Tufte har gjennomlest manus og gitt verdifulle kommentarer. Porsgrunn Bymuseum og Telemark Museum har bidratt med illustrative perler fra sine skattkammere. Museet som oppdragsgiver, og de medvirkende, fortjener forfatterens store takk.

Smithestrøm og Cappelengården i januar 2007,
Jo. Sellæg.