Ulefos Jernværk 1657-1957

Forord

Foranledningen til denne boken er i første rekke jubileumsbarnet Ulefos Jernværk selv. Dernest er det et ønske om å samle den viden som måtte foreligge om verket.

Verkets historie blir naturligvis også noe av eiernes historie, så en skisse av disse må uvilkårlig komme med i boken. Oppfatningen av dem kan muligens divergere, men akkurat som to portrettmalere kan gi to vidt forskjellige fremstillinger av samme objekt, må også en forfatter ha lov til å sette sitt eget stempel på de personer han skal skildre.

Selv nærer jeg stor venerasjon for disse forgangne eiere, disse utholdende slitere, som, de fleste av dem, var besatt av en nesten nødvendig lidenskap for sitt verk. Personlig ære, fordeler og velvære måtte vike for verkets trivsel. Man så det f. eks. på baron Aga, som levet et ytterst spartansk liv for å redde det forgjeldede verket. Man så det på min oldefar, som i sin beste alder forlot stedet da han forstod verket var bedre tjent med hans sønn. Man så det på min bestefar, som avslo å bli kammerherre, fordi verket trengte ham helt.

Jeg så det daglig på min far.

Mange ganger var den største gleden i deres arbeid håpet om en gang i fremtiden å overlate verket med dets sorger og gleder til sin sønn. Hermed gir jeg denne boken til min fars minne.

Ulefos Jernværk, mai 1957.
H. S. D. Cappelen