Ulefos Jernværk 1657–2007

 

BokinfoInnholdsfortegnelseForord
«Hvordan makter en bedrift å holde det gående uavbrutt i hele 350 år? Hva gjør en bedrift i stand til å tilpasse seg stadig skiftende indre og ytre rammevilkår over et så langt tidsrom og gjennom ulike epoker?

Dette er spørsmål som vil fascinere enhver som er opptatt av hvordan næringsvirksomhet etableres og utvikles, ledes og drives.

Denne boka tar for seg historien til en av våre suverent eldste og lengstlevende industribedrifter gjennom tidene. Og et hovedmål med boka har vært å gi svar på nettopp disse spørsmålene.»


Slik skriver forfatteren Dag Ove Skjold om sin fremstilling av Ulefos Jernværks lange liv gjennom opp- og nedgangstider, gjennom kriger og teknisk utvikling.

Gruvedrift, støperi, kraftutbygging og sagbruksdrift har gått hånd i hånd eller avløst hverandre avhengig av konjunkturer og markedets behov og etterspørsel.

Dette er bedrifts- og slektshistorie samtidig som det er norsk industrihistorie og ikke minst kulturhistorie gjennom 350 år.
 
InnholdSidetall
Forord7
Forfatterens forord9
Innledning13
Kapittel 1: I jernverksepokens storhetstid17
Kapittel 2: Inn i Cappelen-epoken39
Kapittel 3: En gyllen tid75
Kapittel 4: Krisetid og krigstid97
Kapittel 5: Inn i nye markeder115
Kapittel 6: Omstillingstid147
Kapittel 7: Fra norsk til nordisk markedsleder173
Utfyllende bildetekster og tekstforklaringer206
Noter208
Kilder og litteratur216
Bildeinformasjon218
Forfatterens forord

Hvordan makter en bedrift å holde det gående nesten uavbrutt i hele 350 år? Hva gjør en bedrift i stand til å tilpasse seg stadig skiftende indre og ytre rammevilkår over et så langt tidsrom og gjennom så mange ulike epoker? Dette er spørsmål som vil fascinere enhver som er opptatt av hvordan næringsvirksomhet etableres og utvikles, ledes og drives. Denne boken tar for seg historien til en av våre suverent eldste og lengstlevende industribedrifter gjennom tidene. Og et hovedmål med boken har vært å gi svar på nettopp disse spørsmålene.

Det er ingen liten oppgave å gi en helhetlig og dekkende fremstilling av en kompleks og sammensatt bedrifts historie innenfor rammen av en bok som den foreliggende. Og oppgaven blir på ingen måte mindre utfordrende når vi står overfor en bedrift som har eksistert så lenge. En viktig utfordring i forbindelse med prosjektet har derfor dreid seg om å vurdere hva, blant et rikt tilfang av spennende stoff, som har størst krav på plass. Slike vurderinger må nødvendigvis i første rekke bygge på forfatterens egen mer eller mindre objektive dømmeevne. Noen vil ganske sikkert lete forgjeves etter enkelte helt bestemte hendelser, personer eller saker. Slik må det imidlertid nødvendigvis være. Jeg mener likevel at stoffutvalget og den tematisk tilskjæring som er valgt, bidrar til å gi et dekkende bilde av de store og viktigste trekk av bedriftens historie.

Jeg vil gjerne rette en takk til Ulefos Jernværk for all den støtte som er ytt meg gjennom arbeidet med boken, og til alle enkeltpersoner som har stilt som informanter eller på annen måte har bidratt faglig eller praktisk. En særlig takk går til Diderik Cappelen, som har fulgt arbeidet med stor interesse, og som har bidratt med omfattende kommentarer og mange innspill gjennom hele arbeidsprosessen. Mange innspill er blitt fulgt, men langt i fra alle. Jeg har gjennom hele arbeidet stått fritt i både emnevalg og de vurderinger som er gjort så vel av enkelthendelser som de store linjer. Til sist må det understrekes at jeg alene står ansvarlig for eventuelle feil, svakheter eller mangler.

Tønsberg, mai 2007
Dag Ove Skjold
Forord

Det er - i all beskjedenhet - ikke så mange bedrifter som kan trekke sin historie hele 350 år tilbake i tid. Det er derfor med stor glede og ikke så rent liten stolthet jeg herved legger frem Ulefos Jernværks historie samlet mellom to permer. Virksomheten har hatt skiftende eiere gjennom tidene, men har i de siste 172 årene tilhørt Cappelen-familien. Ønsket med boken er å gi et omriss av bedriftens historie helt fra den spede start i 1657 og frem til i dag. Den er også en fortsettelse av Yngvar Hauges bok, Ulefos Jernværk 1657–1957, som ble utgitt av min far, godseier H.S.D. Cappelen til bedriftens 300-årsjubileum i 1957. Boken vier særlig oppmerksomhet til tiden etter 1900 - en epoke som Yngvar Hauge i sin tid bare i liten grad berørte. Men den tar også for seg viktige forhold ved tidligere perioder, som ikke omtales, eller bare berøres løselig, hos Hauge.

I en stor og krevende familiebedrift som Ulefos Jernværk veves nødvendigvis eierens og bedriftens liv spesielt nært sammen. Opp gjennom hele bedriftens historie er det den til enhver tid sittende eier som personlig har stått for driften av Ulefos Jernværk sammen med sine medarbeidere. Men eieren har stått alene med det store ansvar som nødvendigvis følger med en slik posisjon. Mine forfedre har alle gått til oppgaven med det ene mål for øye å videreføre og videreutvikle de verdier som er opparbeidet opp gjennom generasjonene. Og de har viet nesten all sin tid og sine krefter til dette arbeidet. Det er en stolt tradisjon Jeg med stor møye har søkt å føre videre. Hvorvidt vi har lykkes i å nå våre mål, får hver og en bedømme. Men knapt noen vil vel i dag bestride at det er en solid, levedyktig og fremtidsrettet 350-åring vi har gleden av å feire.

Eierne og deres disposisjoner inntar nødvendigvis en helt sentral plass i en bok som denne. Men jeg vil også trekke frem de flere tusen lojale og dyktige medarbeidere som har viet sitt arbeidsliv til bedriften gjennom 350 år. Til disse gir jeg i respekt denne boken til minne.

Ulefoss, mai 2007
Diderik Cappelen

Ovnsplate, «De Forenede Rigers Våben» (1702–1722)