Ulefos Jernværk 1778

Forord

Hva kan være mer fullstendig enn en takst? I dette fjerde kildeskriftet fra historielaget presenterer vi endog taksten over en hel bedrift - Ulefoss Jernværk - selve fundamentet i stedets utvikling. Derfor er det viktig lokalhistorie vi gjør tilgjengelig.

Ulefos Jernværk var en betydelig bedrift i det dansk-norske riket. Kanskje vi kan bruke ordet «strategisk». Gode og dårlige tider vekslet på 1700-tallet; jernverket nord-vest for Skien var konjunkturømfintlig som sølvverket på Kongsberg og kobberverket på Røros. Verket var et «barometer» på utviklingen. Både eieren og myndighetene må ha sett det som påkrevd å ha full oversikt over virksomheten. Selv om Danmark-Norge stort sett hadde unngått å bli innblandet i krig siden det store oppgjøret i Norden på begynnelsen av 1700-tallet, ville tidene skifte. Å fastsette verdien av det privateide verket på Ulefoss kunne få betydning for den politiske og økonomiske planleggingen blant den tids «strateger» i København.

Taksten er nedskrevet og tilrettelagt av Arne Johan Gjermundsen, som også har skrevet innledning og kommentarer. På begynnelsen av 80-tallet var han pådriver for lagets første kildeskrift - Folketellinga 1801 (1982). I 1994 sto han bak det tredje kildeskriftet Skattemanntall 1826 og Folketelling 1865. Styret takker Arne Johan på det varmeste for nok et bidrag til historielagets utgivelser - den 21. i rekken siden 1979. Takk går også til Oluf Rasmussen Grafisk Prokuksjon AS i Skien for behagelig samarbeid.