Images tagged "langeland"

  • Den er satt opp i 1820 årene.

    • Takk for info. Vi har basert oss på opplysninger som Gerhard Hedlund hadde i en artikkel i Holla-Minner i 2006 om at bygget blei tatt i bruk i 1847. Hvilke kilder bruker du?

  • Dagsrud ble skilt fra Eie i 1826 da Carl Frederich Herman Rolsted fikk kjøpt eiendomen av svigerfaren Bertel Bomhoff. Kildene (Holla boka) sier at han levde som gårdbruker der fra 1843. Så en må anta at bygningen ble påbegynt en gang etter 1826. I 1847 ble han derimot lensmann som han var fam til han døde. Det er et fint bilde av Rolsted med familie foran hovedhuset gjengitt i boken om Henrik Ibsen skrevet av Arvid Høgvoll og Ruth Berland. Jeg har forøverig orginalbildet hos meg.

  • Er bygningen fredet/vernet ?

  • Bygg eldre enn 1850, som er tilfelle her, har alle en spesiell vernestatus etter Kulturminnelovens paragraf 25. Holla Historielag har tidligere foreslått at denne bygningen blir en del av Nome kommunes kulturminneplan.

    I brev fra Telemark fylke i forbindelse med Haugbygningen sto det: «AIle offentlige instanser har etter kulturminnelovens § 25 meldeplikt i saker som gjelder vesentlig endring eller rivning av bygg eldre enn 1850. Bakgrunnen for denne bestemmelsen er at antallet bygg som er fra før 1850 er svært begrenset og rivning eller vesentlig endring av slike bygg kan være i strid med kulturninneloyens formål i § l. Telemark fylkeskorrmune
    mener det skal særdeles tungtveiende argumenter og vurderinger til før rivning av bygg eldre enn 1850 kan tillates.»

  • Båten het «Stærk».

  • Materialtomta ble kalt «kara»???????

  • Øyvind Thorstensen

    Fiska mye der og så ser vi sagene stadion.

  • Kai Ove Bjerkelund

    Historielaget har lagt ut en del lydfiler/intervjuer med nå avdøde personer fra Holla og Landsmarka. Vi har også flere intervjuer, både skriftlig, muntlig og på film, som vil bli lagt ut senere.
    Vi vil gjerne takke alle etterkommerne for stor velvilje og imøtekommenhet med å fremskaffe bilder av sine forfedre. Det har nok vært lett i mange gamle fotoalbum for å finne bilder av foreldre, besteforeldre og oldeforeldre. TUSEN TAKK alle sammen.

  • Dyktige karær gir godt resultat! For en flott innsats av alle sammen! Også jeg som trudde at Bernt Solvoll «bare» kunne spelle gitar og synge! Ja, jeg forstår stadig at jeg har mye å lære i Holla.

  • Til alle styremedlemmer i Holla Historielag, medlemmer og andre lokalhistorieinteresserte.

    Gratulerer så mye med lanseringen av ny nettside! Ja, dette er en milepæl. Begynnelsen er kjempebra, og etter hver som mer stoff kommer til, blir den bare bedre og bedre!
    I Holla og Ulefoss har arbeiderne betydd svært mye. Professor Edvard Bull gjorde en innsamling av arbeiderminner fra stedet på 50 tallet. Dette er skriftlig kildemateriale som bør legges ut til allmenn bruk. Jeg ville tru at det er arkivert skikkelig et sted. Historisk museum? Historisk institutt? Nasjonalbiblioteket?
    Jeg har nok et og annet ellers å bidra med. Det kommer etter hvert!

    Lykke til videre! Vi snakkas!
    Hilsen
    Harald

  • Kai Ove Bjerkelund

    Brannen for 100 år siden.
    Ved Aaheim var det tatt imot overnattingsgjester allerede fra 1870-tallet og fra 1882 bærer hotellet navnet «Aaheim Hotel». Rasmus Hansen og kona Andrea utvida hotellet fleire ganger og i 1898 blei hotellet ombygd til en ruvende to-etasjers bygning med to gavler i sveitserstil.
    Denne bygningen brant ned lørdag 10. januar 1920. Mange av Norges største aviser omtalte denne brannen den påfølgende mandagen.
    Her er et utdrag fra avisa Bratsberg-Demokraten (Skien) 12. januar 1920.
    Stor brand på Ulefos lørdag
    Aaheim hotel nedbrændt
    Lørdag kveld brandt Aaheim hotels huskompleks paa Ulefos ned til grunden. Komplekset bestod av en ældre hotelbygning, med en nyere tilbygning foruten stald og andre uthuse.
    Ved 8-tiden opdagedes branden av sønnen i huset, Haakon Hansen, som hørte en merkelig during fra 2. etage. Han sprang op og fandt et av rummene i lys lue og ilden bredte sig med rasende fart i det tørre træhus. Der gjordes allarm og folk kom til med bøtter og sprøiter, men de viste sig umulig at få ilden slukket. Det var bare om at begrænse ilden, så den ikke rak husene omkring. Hestene i stalden og det meste av kjøreredskapet blev reddet samt det meste av indboet i den nye bygningen. Derimot blev der næsten intet berget av det gamle værdifulde indboet i den gamle hotelbygningen.
    Kl. 10 var hele det store Aaheim hotelkompleks nedbrændt. Det var bra at det var vindstille ellers hadde nok branden fanget videre.
    Mange interesserte, mindst et par tusind, overvar branden. Hvordan branden er opståt er det uvisst at si. Komplekset var meget lavt assurert, så eieren, enkefru Hansen, lider et følelig tap. Aaheim var det eneste hotel på Ulefos, så dette var jo også et tap.

  • Kjell Ivar Borgen

    Gratulere med fantastisk nettside !
    Her er det mye interessant.

  • Så flott tiltak og en fantastisk måte å holde et gamelt håntverk og håndbåren kunnskap i hevd?

  • Ja ja ! Da var enda ett av di gamle ærverdige bygninger fjernet fra joras overflate . Synlige bevis på arbeidere og vanlige folks ofte slitsome liv Som har skapt Ulefoss stolte historie . Man skaper ikke historie med og fjerne den . Man ødelegger den ! Ingen vill komma og se på noen bilder. Jeg ha hodd i Ulefoss siden 1985 og har mistet tellinge på hvor mange byggverk som har blevet rivet eller brent opp fram till nå. Byggverk som direkt kan knyttes till Ulefoss historie . Hilsen Kai Moen

    • Gunnar Sanden

      Hei
      Ja, heilt enig. Det er brent eller rivi alt for mange gamle hus på Ulefoss og i Holla dei siste åra.
      Holla Historielag hadde også helst sett at dette bygget hadde blitt ståande der det sto. I og med at tømra heller ikkje blei selt, var alternativet nå slik vi har forstått det søppelplassen på Storemo. Det unngår vi ved å ta vare på tømra og vårt håp er å sette den opp igjen på Øvre Verket, der den opprinneleg sto fram til 1757.
      Gunnar Sanden

      • Morn igen! Misførstå ikke dere gør en kjempe jobb med å ta vare på bygningen og gjenreise den på Øvreverket alt er bedre en ingenting. Lykkes det så blir det flott tillegg till resten av bygningsmassen på Øvreverket.Syns bare att det er like viktig og bevare både «koje» og slott ikke bare slott . Tillreisende turister og etterkommere till dem har en gang hatt sine liv i disse bygninger vill gjerne se dem ta og føle på dem. Hilsen Kai

  • Bjørn Werner Nilsen

    Kjempemoro å se det som skjer på Krøsset nå! Historielaget kan kunsten å smi mens jernet er varmt, og med så mye kompetanse, så mye maskinkraft og så mye mannekraft som finnes i Holla historielag, blir det skikkelige resultater av det som blir satt i gang.

  • Gunnar Sanden

    Du verden så bra kunnskaper Kai Ove Bjerkelund sit inne med. Viktig kunnskap om Heia.

  • Gunleik Aspheim

    Imponerende kunnskaper og flotte bilder.
    Artig å ha røtter langt inne på heia.

  • Kai Bendik Marum

    Ja ,dette var artig ,her bodde jo min mor sammen med 8 søsken og mor og far i hus nr.1 ,det var den største familien i 1920 ,min bestemor hadde 2 barn til men de døde ved fødsel eller like etter .Ekornrød hos bestemor og bestefar var daglig besøkt mens jeg gikk på skolen ,fikk mange gode venner i Ekornrød etter hvert ,tusen takk for dette ,historielaget er flott !!

  • Kai+Ove+Bjerkelund

    Denne bilderevyen ble laget for 10 år siden. Det finnes flere gamle boplasser i dette begrensede området, men bygningene forsvant for svært lenge siden.
    Noen presiseringer:
    Jaktstua på Brennebu ble bygget omkring 1815 og ble fredet i 1966 som Norges eldste hytte bygget til rekreasjonsformål. Se Holla-Minner nr. 33 – 2019.
    Fast bosetting på Ugge til omkring 1967.
    Lille Høydalen eies i dag av familiene Skoe og Valen.
    Nedre Teksle ble nedbrent 28. mars 2019. (Dessverre).
    En artikkel om Øya i Stavsjø vil bli presentert i Holla-Minner 2021.

  • Kai Bendik Marum

    Hei ! i dagene etter at krigen var slutt i 1945 var vi ein del guttunger som rodde over til Valbø brygge ,vi hadde hørt at tyskrane hadde dompa mye krigsutstyr utafor brygga vi fiske opp mye der men etter hvert blei vi nekta å gjøre det ,kanskje det ligg noe der enda ,bare en tanke !

  • Kai Bendik Marum

    Dette var en flott opplevelse ,jeg har aldri vært på Harpås så dette var en god anledning ,takk for det !

  • Bjørn Werner Nilsen

    En rekke plater på platelista er lånt fra Kai Ove Bjerkelunds samling. Nettopp «Blåveispiken» er en av dem.

  • Ros til Historielsgets aktiviteter og flott med nyhetsvarsler , moro å følge med 👍💐😎

  • Trond Trondsen

    En fin opplevelse og se Viftingen igjen. Var det mange ganger om sommerene i 1955-60 . Fantastisk sted.

  • Knut Helkås Dahl

    Meget interessant prosjekt! Som nabo og bruker av Norsjø gjennom mange år, og opptatt av lokalhistorie har jeg forventninger til prosjektet. Hvis det er noe jeg kan bidra med til vanns eller på land, stiller jeg gjerne opp.

  • Kai Ove Bjerkelund

    Viftingen er fortsatt et fint sted. To av hyttene var utleid for noen år siden, men nå er det stille på den gamle stulen. Husker det gikk sauer her om sommeren sist på 1970-tallet og at det alltid lå jegere her om høsten fram til 1990-tallet. I dag tror jeg hyttene eies av Rolf Blåstad, Svein og Kåre Vibeto (ny hytte) og Helle Teigen.

  • Dette var veldig interessant og moro å se, Kai Ove Bjerkelund. Imponerende kunnskap du har delt her, og bildevideoene var flotte med musikk og greier 🙂 Tusen takk for alt arbeidet du gjør for historielaget, til nytte og glede for så mange, både i dag og for all framtid.

    • Kai Ove Bjerkelund

      Takk for hyggelig tilbakemelding, Liz. Bildefilmen ble laget i «historielagets ånd». En av grunnene til at det ble bestemt å gi ut en bok årlig (Holla-Minner) fra slutten av 1980-tallet var nettopp å presentere småplassene og deres historie som var «glemt» eller hadde fått liten omtale i Holla-bøkene (Holla I 1925/1975). Dette var et forsøk på å presentere noen plasser i bilder.

  • Gunleik+Aspheim

    I dag har vi hatt besøk av mentorer fra mila på Næs jernverk.
    De var meget fornøyd med lokalisering og våre planer for gjennomføring.
    De mer enn antydet at vi kunne påregne besøk av en delegasjon derfra også senere i høst.
    Hadde dem med på en rundtur i bygda med besøk på bla. Hovedgården.
    Det er historiske koblinger mellom Næs jernverk og Ulefoss hovedgård og slektene Aal og Cappelen.

  • Harald+Øverbø

    God dag alle sammen!
    Dette skulle jeg gjerne vært med på. Jeg har jo – som sikkert også mange andre har – lest med stor interesse de to bøkene som er kommet ut om Sagene.
    Jeg trur at vi som vokste opp på Strømodden og Sagene på 50-, 60- og 70- tallet hadde en fin oppvekst i et innholdsrikt miljø. Det hadde vært interessant å være tilstede på vandringen – og kanskje bidratt med litt «krydder».
    P.S: Vi bodde i den vestre leiligheten i Fergestedet fra 1956 til 1959, samtidig som Ingvald Bakkane, Anna og Aud Iris bodde i den andre leiligheten. Jeg kan godt huske utedoen bak lastebilgarasjen som stod på andre sida av vegen. Dessuten var det helgebading i sinkbalje på kjøkkenet. Og så husker jeg godt at arbeiderne kom til og fra jobb. Mange var ubarbert og i arbeidstøy av type «Roald». Funksjonærene, som av en eller annen grunn kom på jobb en time seinere, var finere i tøyet og som regel glattbarberte.
    Jeg kan huske at jeg sa til min mor at jeg ville bli kontormann når jeg ble stor…..!
    Jeg har utrolig mange minner om fabrikken og folkene der. Fra jeg var 15 år var jeg på fabrikken og arbeidet i alle ferier, sommer, jul og påske. Det var ikke mange maskiner jeg ikke hadde vært borti. Og folkene som jobba der hadde mye å fortelle om – alt fra sjømannsliv for enkeltes vedkommende, og til mer lokale forhold.
    Men:
    «Lyckliga gatan» du fins inta mer…

  • Lykke til med milebrenninga!
    Det går sikkert bra. Jeg husker at da jeg var lærer på Holla ungdomsskole på 80-tallet hadde vi en dag med diverse uteaktiviteter. Da laga vi både kolmile og tjæremile i miniformat. Vi fikk både ca 30 l trekol og 4-5 dl tjære!
    Morsomt!

  • Det gråkvite bygget ein ser i bakgrunnen med pipa, som igså er der i dag, er Cappelens tresliperi.