Skifteregister for Holla, Nedre Telemark

 

BokinfoInnholdsfortegnelseForord
«Skifteregister for Holla» er Norges første komplette arveskifteregister og omfatter alle offentlige arveskifter i tidligere Holla kommune i Nedre Telemark for perioden 1667–1900.

«Skifteregister for Holla» omfatter nærmere 1200 skrifter med nøyaktige henvisninger til skifteregistreringene i skifteprotokollene i Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo. Her er også en fullstendig oversikt over samtlige arvelatere og deres arveberettigede slektninger med opplysninger om familier, bosted, formyndere.

«Skifteregister for Holla» inneholder tilsammen rundt 10.000 navn og gir en mengde opplysninger om slekter i Holla og Telemark over en periode på nesten 250 år. Her er også mange opplysninger om folk som utvandra til Amerika. Boka har også et eget arvelaterregister der alle arvelaterne er ordna alfabetisk etter fornavn.

«Skifteregister for Holla» er en enestående kilde for alle som ønsker å finne slektsrøttene sine i Holla og Telemark.

 
* Ved levering utenfor Nome
kommer porto i tillegg.
InnholdSidetall
Innledning7
Arveskifteregister11
Eldre skifter259
Arvelaterregister261
Summary in English293
Ordliste/Word List295
Innledning

SKIFTEREGISTER FOR HOLLA omfatter alle offentlige arveskifter i gamle Holla kommune for perioden 1667-1900. I tillegg er det tatt med registrerte bevillinger til å sitte i uskifta bo og dessuten noen skifter i forbindelse med konkurser og i tillegg to eldre skifter. For hele perioden 1667-1900 er det registrert nærmere 1200 skifter med tilsammen rundt 10.000 navn på arvelatere og deres arveberettigede slektninger med familie. Registreringene er gjort i åra 1982-1992 i Stats- og Riksarkivet i Oslo.

Kildegrunnlaget
Selve skiftene, dvs. de rettslige dokumentene med oversiktene over arvelatere, arvinger, registreringer av innbo og løsøre, gjeld og tilgodehavender osv., er innført i ulike rekker av SKIFTEPROTOKOLLER. De fleste skiftene for Holla finnes i skifteprotokollene for Nedre Telemark Sorenskriveri (NTS) og for åra 1867-1900 i skifteprotokollene for Gjerpen Sorenskriveri. Holla hørte til Nedre Telemark Sorenskriveri fram til 1867, lå under Gjerpen Sorenskriveri 1867-1938, og har siden igjen tilhørt Nedre Telemark. For NTS mangler skifteprotokoller for åra 1764-1775. For denne perioden bygger jeg derfor på en oversikt over SKIFTEDESIGNASJONER, dvs. lister over sluttede og usluttede skifter, som bare inneholder de helt nødvendige opplysninger om hvem som omfattes av skiftet og om det er avsluttet eller hva som står igjen før det endelig kan avsluttes og gjøres opp. For perioden før 1667 har jeg gjennomgått den første skifteprotokollen for Bamble Sorenskriveri, som begynner i 1665 og som inneholder flere skifter fra Nedre Telemark, men ingen fra Holla. Jeg har også registrert et eldre skifte i Tingboka for Nedre Telemark, i Diplomatarium Norvegicum er det registrert ett skifte fra begynnelsen av 1600-tallet og dessuten er det et skiftebrev fra Holla fra 1400-tallet i Heddal Prestearkiv. Begge de siste finnes i Riksarkivet i Oslo. Jeg har også gjennomgått militære skifteprotokoller og følgende arkiver: skapsaker under Danske Kanselli, Lokalia, Personalia og Kommanderende General, uten å ha funnet skifter fra Holla. I en periode ble det ført egne skifteprotokoller for prestene, og bergverkene hadde også i en periode en egen skiftejurisdiksjon, der det er registrert en del skifter etter ansatte ved Ulefos Jernværk. Se oversikten nedenfor over de ulike skifteprotokollerekkene som skiftene i dette registeret er hentet fra, og de forkortingene som er brukt.

Hvordan skifteregisteret er bygd opp
Skifteregisteret består av to deler: ARVESKIFTEREGISTERET som er selve hovedregisteret, og ARVELATERREGISTERET.

ARVESKIFTEREGISTERET er ordna i tre kolonner:
1. i første kolonne er gårder, bruk og plasser (husmannsplasser) ført opp alfabetisk. For plassene er alltid gården, som plassen lå til, ført opp i tillegg til plass-navnet, jfr. første registreringa i registeret: ALMANKÅS/Heisholt.

2. i andre kolonne er skiftene registrert kronologisk for hver gård og plass med registreringsåret for selve skiftet, hvilken protokollrekke og protokoll skiftet er innført i, og på hvilken side/hvilke sider i protokollen en finner selve skiftet eller skifteregistreringa. Eksempel: skiftet under ALMANKÅS/Heisholt fant sted i 1792 (2.kolonne), i samme kolonne, i linja under, ser vi at skiftet er innført i protokoll NTS 1792-97 (skifteprotokollen for Nedre Telemark Sorenskriveri (NTS) som dekker åra 1792-97) og på neste linje ser vi at selve registreringa av innbo og løsøre, oversikt over gjeld o.l. finnes i protokollen på sidene 16b-17b. Skal en bestille selve skiftet fra stats- eller riksarkivet, benytter en referansene i andre kolonne.

3. i tredje kolonne er først arvelaterne ført opp, dvs. den person/de personer som skifter eller som det skiftes etter. I tillegg er det tatt med en fullstendig oversikt over arvinger, ofte med angivelse av alder, hvem de eventuelt er gift med, hvor de oppholder seg, hvor de er flytta, utvandra o.l. Her gis også opplysninger om verger/formyndere og kuratorer for mindreårige/umyndige, og det er også tatt med opplysninger om lagverger, i den utstrekning skifteprotokollene gir opplysninger om dette. Særlig verger/formyndere og kuratorer vil ofte være i slekt med arvelaterne, og de gir derfor verdifulle slektsopplysninger.

ARVELATERREGISTERET er, som hovedregisteret, delt inn i tre kolonner. I første kolonne er arvelaterne oppført alfabetisk etter fornavn, fulgt av etternavnet/patronymikonet. I andre kolonne er gårds- og plassnavna oppført og i tredje kolonne følger årstallet for skiftet. For dem som skal bruke registeret for å finne slektninger, vil arvelaterregisteret vært til hjelp ved at en her raskt finner fram til alle arvelaterne i skifteregisteret. Ved at etternavna (-sen og -datter-navna) dessuten følger alfabetisk etter fornavnet, finner en også lett fram til farsnavnet på arvlateren. Når en har gårds- og plassnavn og årstallet for skiftet, har en samtidig nøkkelen til å finne fram til gård og plass i hovedskiftet hvor slektningene er ført opp.

Litt om arv og skifte
Offentlig arveskifte ble innført omkring midten av 1600-tallet. I 1690 bestemte myndighetene at arveskifte på landet skulle bestyres av sorenskriverne, men det var ofte disse som hadde skrevet skiftebrevet også tidligere. For Nedre Telemark Sorenskriveri går de første skifteprotokollene fra 1667, og det første skiftet som er innført fra Holla, fant sted på Fen i 1668.

Christian den femtes Norske Lov fra 1687 påbyr offentlig skifte når den avdøde etterlot seg umyndige, fraværende eller utenlandske arvinger, eller når det ikke var arvinger. Det er etter bøndene vi finner de fleste skiftene, men som det framgår av dette registeret er det også en rekke skifter etter husmenn og arbeidere ved jernverket og sagbruket. Som nevnt var det egne skiftejurisdiksjoner både for geistlige og bergverksansatte og for militære. Den geistlige ble avskaffet i 1809, den militære i 1824.

Skifteprotokollene er ført etter et enhetlig mønster. Først nevnes tid, sted, arvelater(e) og arvinger, med verger, formyndere og lagverger. Det er stort sett denne første delen av skiftet som er tatt med i dette registeret. Så følger lister over løsøre og fast eiendom, og hvert objekt blir taksert. Deretter følger gjeldspostene og eventuelle utestående fordringer, og til slutt blir omkostningene ved skiftet trukket fra. Så skjer utlodningen, dvs. beregning av størrelsen på arvepartene/-loddene, og til slutt fordelingen på hver part. For Nedre Telemark Sorenskriveri blir registrering, forhandlinger og utlodning ført i samme protokoll fram til rundt 1850 (egne utlodningsprotokoller begynner i 1839/40), deretter blir det ført tre rekker med protokoller: registreringsprotokoller, skifteforhandlingsprotokoller og utlodningsprotokoller.

I registeret støter en på begreper som verge, formynder, myndig, umyndig, kurator og lagverge, som trenger en forklaring. Ved en forordning av 1619 ble myndighetsalderen hevet fra 20 til 25 år, og denne bestemmelsen ble stående ved lag inntil lov av 27.mars 1869 senket myndighetsalderen til 21 år. Som følge av den høyere myndighetsalderen fra 1619 ble de umyndige delt inn i to grupper. Gruppen mellom 18 og 25 år ble kalt for mindreårige, men de ble regnet for personlig myndige. En kurator skulle føre tilsyn med den mindreåriges formue. Foruten barn og mindreårige, ble kvinner fra 1604 regnet for umyndige. Bestemmelsen ble opphevet i 1863 for ugifte kvinner, for gifte kvinner i 1888. Også sinnssyke var umyndige, og andre, f.eks. gamle, kunne umyndiggjøres. Alle umyndige skulle ha verge eller formynder. Verger for enker ble vanligvis kalt lagverge, den etter loven påbudte verge.

Gårds- og plassnavna i første kolonne i hovedregisteret er gjengitt i normalisert form, dvs. slik de er skrevet i Holla-boka. Person- og stedsnavna i tredje kolonne er som regel gjengitt slik de skrives i skifteprotokollen. Det betyr at mange av disse navna opptrer i ulike former, alt etter når de ble skrevet ned. Eksempelvis finner vi Baxaas, Baksaas og Baksås, Tvedt, Tvet og Tveit o.l., og vi ser at Mari, Marie og Maren refererer seg til samme person. Men som regel vil det være mindre forskjeller, som f.eks. Ingebohr, Ingebor og Ingeborg, Niels og Nils, Steener og Stener osv. Eller skriftformene gjengir bygdeuttalen, som f.eks. Tosten, Kisti, Asbiøn eller Børte. De ulike skriftformene er viktig å få registrert, fordi skrivemåten av person- og stedsnavn er konservativ og skriftformene ofte kan gi avgjørende spor for slektsgranskeren.

Holla-boka fra 1925 og slektshistoriedelen i andre utgave fra 1975 bygger i stor utstrekning på skiftene, men det gjelder bare skifter etter bønder, og i mange tilfeller er opplysningene utilstrekkelige når det gjelder de offentlig skiftene. Skiftene i dette registeret har tatt med alle offentlige skifter, så langt det har vært mulig å oppspore dem, også etter husmenn, jernverks- og sagbruksarbeidere og etter prester og presteenker. Det er f.eks. registrert over 100 husmannsplasser, mange av dem ukjente fra tidligere.

Skifteprotokollene inneholder mengder av opplysninger om folks levemåte som i altfor liten grad er blitt utnyttet. Det er å håpe at dette registeret over arveskiftene i Holla kan være et bidrag til at dette store materialet etterhvert kan kaste nytt lys over lokalhistoria i bygda. Brukt sammen med kirkebøker og folketellinger er skiftene verdifulle kilder for slektsgranskinga, og dette registeret, med sine rundt 10.000 navn, vil være nyttig for alle dem som leiter etter slekta si, ikke bare i Holla, men i resten av Telemark og ellers i landet. I mange tilfeller gir dette registeret utfyllende opplysninger om slekter i og utenfor fylket. Registeret vil dessuten være interessant for amerikanere med slektsrøtter i Holla og Telemark. Det er derfor laget et eget sammendrag på engelsk av denne innledningen og ei ordliste med engelsk oversettelse av de mest brukte betegnelsene i registeret.

For oppmuntring, gode råd og støtte underveis vil jeg takke ansatte ved Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo, Ruth Bærland, Tormod Halvorsen, Lillian Nilssen og Per Bernt Tufte, Ulefoss, Eivind Molde og Nils Johan Stoa, Oslo og Gerhard B. Naeseth, Madison, Wisconsin, USA. Takk går også til Lyd – Tekst – Bilde (LTB), Ulefoss ved Tor Steinar Halvorsen, Øyvind Kaasa og Halvor Halvorsen, som har gjort manuskriptet trykkeferdig, og en spesiell takk til Halvor Halvorsen, som har stått på seint og tidlig for at boka skulle bli ferdig. Det er først og fremst hans innsats son gjør at boka kommer ut i år. Jeg vil også takke kona mi, Kristina Nilssen, for oversettelsen til engelsk av innledningen og den norsk - engelske ordlista. Endelig takker jeg Holla Historielag for generøst økonomiske bidrag til utgivelsen, og Thure Trykk og Kristoffer Johnsens bokbinderi i Skien for vel utført arbeid med trykking og innbinding.

Arne Johan Gjermundsen