Gjerpen bygds historie – bind 2

 

BokinfoInnholdsfortegnelseForord

 
InnholdSidetall
Bygdeboknemndas forord14
Forfatterens forord15
Bygdehistorien fra ca. 1700 til 181417
- Innledning17
- Eiendomsforholdene18
- Jordbruket48
- Skogen og skogbruket133
- Jernindustrien på Fossum og bergverket157
- Forskjellige næringer og yrker186
- Fangst og fiske193
- Skatter, avgifter, arbeids - og naturalytelser til det offentlige209
- Kommunikasjonene216
- Gjerpens bidrag til forsvaret230
- Tinget og rettspleien245
- Den verdslige øvrighet256
- Kirken og prestene268
- Opplysning og skole290
- Fattigvesenet308
- Befolkning, sosiale og økonomiske forhold. Dagligliv og tradisjon323
- Krig, høykunjunktur og nødsår. Gjerpen i 1814366
Tiden fra 1814 til 1870377
- Årene etter 1814377
- Mot kommunalt selvstyre385
- Jordbruksnæringen389
- Industri, handel, skipsfart og håndverk. Gamle og nye yrker453
- Jakt, fiske og dyreliv i 1800-årene og første del av 1900-tallet486
- Kommunestyre og bygdepolitikk504
- Offentlige byrder. Kommunebudsjett, bevilgning og ligning550
- Ordets forkynnelse - i og utenfor statskirken562
- Skolen og lærerne578
- De fattige og forsorgsvesenet600
- Utvandringen610
- Befolkningsforhold630
Tidsrommet 1870 til 1920634
- Partidannelse og politikk634
- Bygdestyret og de kommunale oppgaver671
- Næringsveiene740
- Det religiøse liv812
- Foreningsliv og fritidsvirksomhet823
- Litt om arbeid om leveforhold, skikker og tradisjoner843
Årene 1920 til 1964871
- Mellomkrigstiden871
- Okkupasjonsårene922
- Gjerpens siste tid som egen kommune941
- Litt om bevaring av historiske minner fra nyere tid977
Oversikter og tabeller980
- Mål og vekt1013
- Mynt1013
- Pengenes verdi1014
- Gårdenes landskyld1014
- Ordforklaringer1015
- Skrivemåten for personnavn1017
- Kilder til de enkelte kapitler1018
- Oversikt over utrykte kilder1041
- Litteraturliste1042
- Aviser1045
- Register over statistiske tabeller og oversikter1046
- Register over kart, grunnriss, oppmålings - og bygningstegninger1047
- Billedregister1049
- Navne - og sakregister1060
- Feil funnet etter trykningen1103
Bygdeboknemndas forord

Med bind 2 er Gjerpens kulturhistorie ført fram fra begynnelsen av 1700-tallet til 1. januar 1964, da kommunesammenslutningen mellom Skien, Solum og Gjerpen fant sted.

Den opprinnelige plan gikk ut på å føre historien fram til slutten av 1930-årene, men kommunesammenslutningen gjorde det nødvendig at den ble ført fram til den tid da Gjerpen opphørte som egen kommune. Denne utvidelsen viste seg å være mer tidkrevende enn opprinnelig antatt. Det samme var tilfelle med gjennomgåelsen av formannskapsprotokollene fra 1837-1963, og avis-stoffet for det tilsvarende tidsrom.

Bind I av kulturhistorien kom ut i 1971 i et opplag av 2 000, som nå er utsolgt. Ytterligere 500 eksemplarer er nå under innbinding. Bind II innbindes nå i 2 500 eksemplarer.

Den store interesse som folk i Gjerpen har vist for bind I, og den forventning og interesse som mange har gitt uttrykk for, i forbindelse med utgivelsen av bind II, har vært en stor oppmuntring både for forfatteren og bygdeboknemnda.

Årene går og siden forrige ungivelse har vi fått følgende endringer i bygdeboknemndas sammensetning:

Søren Holm og Jakob J. Langerød døde begge i 1973. Abraham Skilbred, som hadde vært medlem siden starten i 1947, trakk seg tilbake i 1975 etter eget ønske p.g.a. fremskreden alder. Vi takker på denne måte alle 3 for helhjertet innsats.

Nemnda har i dag følgende sammensetning:
- Konsulent John Eriksrød, formann
- Overingeniør Arne S. Ballestad, nestformann
- Pelsdyroppdretter Anders Grindlia
- Bonde Thorleif Limi
- Bonde Halvor Kleven
- Bonde Arnt Venstøp
- Fullmektig Ingebret Doksrød
Konsulent Einar Sveinungsen har hele tiden vært nemndas faste sekretær.

Gjerpen bygdeboknemnd takker de kommunale myndigheter, forfatteren, cand. philol. Terje Christensen, Oluf Rasmussens Boktrykkeri, og alle øvrige som har muliggjort utgivelsen.

Gjerpen i februar 1978.



Forfatterens forord

Nærværende bind II av bygdehistorien for Gjerpen har krevet langt mer tid og arbeid enn beregnet. Også det gjenstående arkivstoff viste seg å være meget omfattende, likesom gjennomgåelsen av avisårganger for et tidsrom av vel 130 år tok sin tid, ikke minst fordi lokalpressen bød på så mye verdifullt stoff til belysning og levendegjørelse av de forskjelligste forhold i bygda. Likeså utgjorde formannskapsprotokollene 1837-1963 et svært materiale. Disse så vel som andre trykte og utrykte kilder har jeg forsøkt å utnytte best mulig. Et viktig siktepunkt har vært å belyse bygdesamfunnet allsidig ved å la alle sosiale lag få en rimelig plass i fremstillingen, småbrukere, husmenn og arbeidere like fullt som storbønder, proprietærer og embetsmenn. Jeg har også bestrebet meg på å la enkeltmennesket tre frem, og ta med trekk som kan bidra til å belive det historiske stoff og skape nærhet. Forhåpentlig har dette ikke i for stor utstrekning skjedd på bekostning av andre viktige mål, som å klargjøre hovedlinjer i utviklingen og se bygda i en videre sammenheng. I direkte sitater fra eldre kilder er sprogdrakt og rettskrivning bevart, både av hensyn til tidskoloritten og fordi vi på den måten ofte får det beste bidrag til karakteristikk av opphavsmannen.

Også til dette bindet har jeg fått uvurderlig bistand og støtte, i første rekke av den tidligere formann, avdøde Søren Holm, den nåværende formann John Eriksrød som overtok vervet i 1973, sekretæren Einar Sveinungsen, og de øvrige medlemmer av Gjerpen bygdeboknemnd. Etter hvert som manuskriptet var ferdig, har medlemmene fått det til gjennomlesning og gjort sine anmerkninger. Flere av dem har også levert supplerende stoff. Glemmes skal heller ikke de mange andre i bygda som på forskjellig mhe har vist interesse og hjelpsomhet.

Det kunstneriske utstyr er avdøde Sveinung Hoppestads verk. Grunnrissene av Gjerpen kirke er utført av tegneren Magne Galåen, andre kart og grunnriss har tegneren Magnus B. Ranheim stått for, alt etter anvisning eller utkast av forfatteren. Også arkitekt Jens Per Jensen har bidratt med tegneanbeid, likeså Bjørn Edvardsen. Det topograifiske kartet bak 1i boken har Norges geografiske oppmåling, Oslo, levert grunnlagsmater,ialet til, og denne institusjon har også stillet til rådighet de fleste eldre kart som er benyttet. Fotografmester R. A. Haugen har utført frontispis i farger og et stort antall andre fotografier. Forfatteren har redigert illustrasjonsmaterialet og utarbeidet de statistiske tabeller og oversikter.

Kapitlene om jordbruket i nyere tid er velvilligst gjennomlest av herredsagronom Johs. Vesterdal, og hans anmerkninger har vært til stor nytte. Vesterdal har også ellers ytet verdifull bistand, dels med faglig veiledning, dels med å skaffe til veie opplysninger og forskjellig materiale om jordbruksforhold.

En spesiell takk skylder jeg Gerhard Naeseth, Associate Director ved The Memorial Library, The University of Wisconsin, Madison, U.S.A. Til hjelp ved utarbeidelsen av kapitlet om utvandringen har han med en sjelden generøsitet stillet til disposisjon et større materiale han hadde skaffet til veie under mange års arbeid med den eldste periode av norsk innvandring til Amerika. Dir. Naeseth har også vært så vennlig å gjennomgå manuskriptet til vedkommende kapitel.

Blant de mange institusjoner og lignende jeg har benyttet meg av og fått den best mulige hjelp fra, er især å nevne Riksarkivet, Statsarkivet, Norsk etnologisk gransking og Universitetsbiblioteket, alle i Oslo, videre Norsk Skogbruksmuseum, Elverum, og Norges Landbrukshøyskole, Ås, og på det lokale plan kommunearkivet, Fylkesmuseet for Telemark og Grenland samt Gjerpen prestegårds arkiv. Foruten de nevnte har en rekke andre kommunale instanser stått til tjeneste. Stor imøtekommenhet har også Løvenskiold-Fossum vist, og firmaets rikholdige arkiv har hatt en mengde interessant stoff å by på. Det samme gjelder Borgestad arkiv. Blant flere medlemmer av familien Knudsen som på forskjellige måter har ytet bistand under arbeidet, må jeg især nevne skipsreder Gunnar K. Borgestad og fru Elizabeth, som begge har fulgt arbeidet med stor interesse, og som ved enhver anledning har vist en enestående hjelpsomhet. Utenlandske institusjoner som jeg skylder takk for elskverdig bistand, er Rigsarkivet, København, Nationalmueet, Lyngby, Erhversarkivet, Århus, alle Danmark, og Landbouwhogeschool, Wageningen, Nederland.

Fremheves skal også den forståelse arbeidet er blitt møtt med av Skien kommune, hvis bevilgninger har vært forutsetningen for utgivelsen.

Endelig vil jeg få rette ,en takk til ledere og ansatte i Oluf Rasmussens Bokcrykker, i, som like lite .denne gang som ved utvigelsen av første bind har spart seg noen anstrengelse for å oppnå det best mulige resultat.

Oslo i februar 1978.
Terje Christensen.