Gjerpen bygds historie – bind 1

 

BokinfoInnholdsfortegnelseForord
InnholdSidetall
Innhold5
Bygdeboknemndas forord9
Forfatterens forord12
Grunnlaget15
Forhistoriske tid46
Gammelnorsk tid116
- Innledning116
- Det indre landnåm125
- Jordbruket i middelalderen. Produksjon, skyld og folketall145
- Eiendomsfordeling. Jordretter og brukere162
- Økonomiske byrder194
- Handel og ferdsel i middelalderen198
- Den nye tro. Gudshus, presteembete og kirkens tjenere209
Senmiddelalder230
- Pest og krise230
- Vanmaktstiden250
Fra reformasjonen til begynnelsen av 1700-tallet258
- Inn i en ny tid258
- Rydning og vekst266
- Sagbruket og skogen280
- Den nye jernindustri. Fra Kongens Jernhammer til Fossum Jernverk312
- Jordeiendom og jordleie368
- Skatter og andre ytelser til det offentlige389
- Militærtjeneste og beredskap i krig og fred398
- Ting og rett. Forbrytelse og straff409
- Øvrigheten. Lensherre, amtmann, fogd og bondelensmann418
- Kirkereformen. Prestene og kirken429
- Befolkningsforhold446
- Jordbruksproduksjonen. Økonomi, samfunnsforhold og levevilkår459
- Oldfunn og faste fortidsminner i Gjerpen499
- Kirkelig eiendom i Gjerpens gårder omkring år 1400512
- Oversikt over sagene i Gjerpen på 1500- og 1600-tallet516
- Fødsler og inngått ekteskap i Gjerpen 1681-(1710) 1723519
- Dødsfall i Gjerpen 1681-(1710) 1723520
- Størrelse, jord- og skogarealer m.v. Nedbørforhold524
- Endringer i geografiske forhold525
- Mål og vekt527
- Pengenes verdi528
- Mynt528
- Gårder og landskyld529
Ordforklaringer530
Skrivemåten for gårds- og stedsnavn532
Kilder til de enkelte kapitler533
Oversikt over utrykte kilder543
Litteraturliste544
Register over statistiske tabeller og fortegnelser548
Register over grafiske fremstillinger548
Register over kart, grunnris, profiler og snitt549
Billedregister550
Navne -og sakregister557
Feil funnet etter trykningen596
Bygdeboknemndas forord

Den 10. juni 1947 valgte Gjerpen formannskap følgende nemnd til å forberede arbeidet med en bygdebok for Gjerpen herred:
- Ordfører Olav Vegheim
- Reparatør Abraham Skilbred
- Overingeniør Trygve Nielsen
- Skogbetjent Jon Grinilia
- Kontorsjef Andreas Oredalen

Nemnda ble senere utvidet med 2 medlemmer ved at bonde Søren Holm ble innvalgt av herredsstyret den 3/12 1952 og lærer Andreas Ballestad av formannskapet den 10/2 1953.

Sammensetningen av nemnda har skiftet gjennom årene p.g.a. dødsfall, alder og sykdom, og etter at arbeidet startet er følgende blitt innvalgt som medlemmer:
- Ingeniør Einar H. Fredriksen
- Skoleinspektør Oddmar Gråssvoll
- Skogbetjent Einar Aas
- Snekker Leif Pedersen
- Konsulent John Eriksrød
- Pelsdyroppdretter Anders Grindlia
- Bonde Jakob J. Langerød
- Ingeniør Arne S. Ballestad

Det første møte i nemnda ble holdt 18. juni 1947. Ordfører - senere rådmann Olav Vegheim ble valgt til formann og innehadde vervet til sin død i 1962. Lærer Andreas Ballestad ble samme år valgt til formann med bonde Søren Holm som varaformann. Ved lærer Ballestads død i 1969 overtok bonde Søren Holm som formann med konsulent John Eriksrød som varaformann.

Bygdeboknemnda har i dag følgende medlemmer:
- Bonde Søren Holm, formann
- Konsulent John Eriksrød, varaformann
- Reparatør Abraham Skilbred
- Pelsdyroppdretter Anders Grindlia
- Bonde Jakob J. Langerød
- Bonde Thorleif Limi
- Ingeniør Arne S. Ballestad.
Ligningskonsulent Einar Sveinungsen har fra starten av vært sekretær i nemnda.

De første årene av bygdeboknemndas virke gikk med til å skape interesse for det historiearbeid som skulle utføres. Det ble arrangert møter med foredrag, omvisninger og en utstilling av gamle ting fra bygda. Bygdefolket sluttet godt opp om disse tilstelninger. Det ble også stiftet et historielag etter forarbeid av nemnda.

Det ble også nokså snart satt i gang arbeid med å skaffe tilfang som skulle danne underlag når den dag kom at arbeidet med bygdeboken kunne settes i gang. På anmodning fikk en utlånt skjøter og dokumenter, brev og lignende, og alt av det innkomne som hadde interesse ble skrevet av. Spørreskjemaer ble delt ut til alle gårds- og småbruk, og historielaget var i arbeid med utlevering og innhenting. Da det viste seg at en del ikke hadde besvart skjemaet, tok skogbetjent Jon Grinilia på seg et stort arbeid med å reise gjennom bygda på kryss og tvers for å skrive ferdig og hente inn manglende skjemaer. Under sin ferd snakket han med gamle folk om farne tider og gjorde opptegnelser. Mange lånte ut dokumenter og litteratur av interesse. Senere ble det også sendt ut spørreskjemaer til alle øvrige husstander i bygda, og en del stoff kom også inn på denne måten. I disse årene ble det dessuten samlet inn atskillig litteratur som direkte eller indirekte vedrører Gjerpen. Fra 1951 og utover ble kirkebøkene, som går tilbae til 1681, skrevet av, likesom en også fikk tatt utdrag av aktuelle skifter så langt bakover i tiden som mulig.

Det sto klart for alle interesserte parter at det ville koste mange penger å få skrevet en bygdebok for en så stor, folkerik og tradisjonsrik bygd som Gjerpen. Herredsstyret begynte derfor straks bygdeboknemnda var valgt å sette av penger på de årlige budsjetter, og etter hvert ble det samlet et fond som sikret at bygdeboken kunne bli en realitet. Ved sammenslutningen med Skien i 1964 ble det satt av kr. 100.000,- til bygdebokarbeidet. Etter sammenslutningen har Skien bystyre lojalt fulgt opp med å bevilge midler til formålet.

Da lærer Andreas Ballestad ble formann, tok han straks opp spørsmålet om å komme i gang med skrivning og utgivning av bygdeboken. Nemnda satte da i gang med å søke en kvalifisert mann som kunne ta på seg det store og krevende arbeid å være forfatter. Etter en del undersøkelser ble Norsk lokalhistorisk institutt kontaktet, og etter tilråding derfra ble cand. philol. Terje Christensen, Oslo, gitt i oppdrag å skrive bygdeboken for Gjerpen. Forfatteren satte seg snart inn i de lokale forhold, og har fra første stund lagt all sin kraft i arbeidet.

Vi står nå ved en viktig milepel når første bind av bygdehistorien (kulturhistorien) er ferdig. Etter planen skal annet bind av bygdehistorien komme i slutten av 1972, og så kommer 2 bind gårdshistorie i løpet av de 2-3 følgende år.

Gjerpen bygdeboknemnd takker de kommunale myndigheter, forfatter og alle de øvrige som har muliggjort at utgivelsen kan ta til.

Gjerpen, august 1971



Forfatterens forord

Høsten 1963 fikk jeg av daværende Gjerpen kommune oppdraget å skrive bygdehistorien for Gjerpen. Da jeg hverken hadde slekt der eller annen lokal tilknytning, ble det min første oppgave å lære bygda og bygdefolket å kjenne. Reiser i terrenget og på kartet, samtaler med dem jeg møtte, og den daglige fordypelse i alt det kildene hadde å fortelle gjorde meg etter hvert så fortrolig med Gjerpen at jeg er kommet til å oppleve bygda som min egen.

Den bygdehistoriske del av verket om Gjerpen får et betydelig større omfang enn fra først av forutsatt. Dette skyldes flere forhold. Ingen steder i fylket kan jordbrukets og bosetningens historie følges lenger tilbake. Her var dessut en et knutepunkt for handel og ferdsel fra eldgammel tid, og i middelalderen var bygda et sentrum både verdslig og kirkelig. På gårder i Gjerpen har både lensmann og sysselmann hatt sitt sete, i nyere tid også lensherre, amtmann, fogd og lagmann. På to kanter av bygda har det foregått bydannelse innenfor bygdegrensene, og industrien holdt meget tidlig sitt inntog med bergverket og sagbrukene.

Like mangfoldig som emnet viste kildematerialet seg å være, og en grundig bearbeidelse av dette så jeg som en viktig del av min oppgave, således har jeg søkt å utnytte hele det rike kildetilfang som foreligger frem til 1700-tallets begynnelse. Etter hvert som arbeidet skred frem, ble det et problem å få innpasset det omfattende stoff et i ett enkelt, noenlunde håndterlig bind overensstemmende med den opprinnelige plan. Da det dessuten ble bestemt at verket ikke skulle avsluttes med mellomkrigstidens historie, men føres helt frem til kommunesammenslutningen i 1964, fant man det nødvendig å dele den bygdehistoriske fremstilling på 2 bind. Når nærværende bok går i trykken, er også en stor del av arbeidet med bind Il fullført, likesom det alt vesentlige av kildegrunnlaget for gårdenes og brukernes historie er lagt til rette.

Av kildematerialet forelå en del i avskrift og utdrag da jeg begynte på arbeidet, og arkivkonsulent H. K. Schutter og hans medarbeidere fortsatte stoffinnsamlingen. Også mitt eget arbeid har for en stor del bestått i tidkrevende arkivundersøkelser, først og fremst ved forskjellige institusjoner i Oslo, men også ved offentlige og private arkiver i Gjerpen-Skien.

Noe av det som har betydd mest for meg under mitt arbeid er den tillit som medlemmene av Gjerpen bygdeboknemnd hele tiden har vist meg. De har tatt del med levende interesse, og alltid vært rede til å bistå når det trengtes. Flere har samlet inn verdifullt stoff som for en del er særskilt nevnt under kildeangivelsen for de enkelte kapitler. I håp om at ingen av dem som jeg er takk skyldig vil føle seg forbigått ved det, benytter jeg her anledningen til å fremheve tidligere formann i bygdeboknemnda, avdøde lærer Andreas Ballestad, som med sitt inngående lokalkjennskap, sin begeistring og aldri sviktende hjelpsomhet var en uvurderlig støtte for meg.

Ellers har også mange andre Gjerpen-sokninger bidratt med opplysninger og hjulpet til på annen måte. På mine ferder rundt om i bygda dukket jeg ofte opp hos folk uventet og mer eller mindre beleilig, og likevel har jeg gjerne møtt en enestående velvilje når det ble klart hva besøket gjaldt. Sjelden eller aldri har jeg henvendt meg forgjeves til noen, og mange har uegennyttig tatt på seg både arbeid og besvær. Nevnes skal også de som uten å høre bygda til har vært interessert og hjulpet med råd og dåd.

Det kunstneriske utstyr i boken er av lærer Sveinung Hoppestad. Det geologiske kartet i farger og alle tegningene til dette binds første kapitel er utført av tegneren Magne Galåen, likeså alle kartskisser og grafiske fremstillinger i boken etter utkast av forfatteren. Frontispis og en rekke av de andre fotografiene har fotografmester R. A. Haugen ansvaret for.

Ved vennlig gjennomgåelse av kapitelet om Gjerpens berggrunn og jord har konservator Johannes Dons korrigert enkelte saklige feil i manuskriptet, og til kapitelet om forhistorisk tid har jeg fått tilsvarende bistand av professor Sverre Marstrander. Innholdet i disse som i de øvrige kapitler står imidlertid helt ut for min regning.

Kartmaterialet som er benyttet til utarbeidelse og reproduksjon av det geologiske kartet, er tillatt benyttet og stillet til rådighet av Norges geologiske undersøkelse, Trondheim, og Norges geografiske oppmåling, Oslo. Fra sistnevnte institusjon er dessuten mange av de eldre kart jeg har fått benytte som kilder og til illustrasjon, således det som er gjengitt på forsatssidene.

Blant en rekke institusjoner jeg har betjent meg av skal særlig nevnes Riksarkivet, Statsarkivet, Universitetets Oldsaksamling og Riksantikvaren, alle i Oslo. Av de lokale arkiver har Gjerpen kommunes, Skien bys og fylkets stått til velvillig disposisjon. Det samme gjelder Gjerpen prestegårds arkiv og arkivene hos Løvenskiold-Fossum og på Borgestad gård. På Fylkesmuseet har jeg møtt interesse for mitt arbeid og fått verdifull hjelp.

En hjertelig takk til de mange, nevnte og unevnte, som hver på sin måte har bidratt til verket.

Oslo i september 1971
Terje Christensen