Gjerpen bygds historie – bind 3

 

BokinfoInnholdsfortegnelseForord
InnholdSidetall
Innhold5
Bygdeboknemndas forord9
Forfatterens forord11
Kilder13
Ord- og sakforklaringer15
Solum (Innledningskapitel)20
Solum i oldtiden. Av konservator Jens Storm Munch30
Jordbruk61
Skog og skogens utnyttelse181
Industri214
Husflid og håndverk256
jakt og fiske274
Kirke, prester og menighetsliv287
Skole og folkeopplysning388
Sed og skikk455
Mål og minne. Av rektor Halvor Dalene491
Helse og helsestell505
Militærvesen521
Samferdsel og transport547
Kommunstyre582
Fattigdom og forosrg645
Utvandringen662
Poesi, sang og musikk672
Ungdom og sport685
Solum kommune i årene 1914-40. Av kontorsjef Sveinung Lie692
Register719
Rettelser til bd. II741
Bygdeboknemndas forord

Gjerpen bygds historie er nå fullført i 3 bind.

Bind I - bygdehistorien fram til omkring 1700 kom ut i 1971 og ble fulgt av bind II om tiden fra 1700 til 1964 i 1978, for så å avsluttes med gårdshistorien i 1985.

Det var et krevende arbeide bygdeboknemnda tok på seg i slutten av 1947. Landet vårt hadde 5 harde krigs- og okkupasjonsår bak seg, så alle som var med i dette arbeidet hadde klart for seg at det ville være et langvarig og stort løft for bygda, ikke minst økonomisk.

Arbeidet med å samle inn tilfang til bygdeboka tok til straks, og først i 1963 fant en at grunnlaget for utarbeidelsen var godt nok. Fra da av har forfatteren - cand. philol. Terje Christensen - skapt et helstøpt verk som både bygdefolket og historisk interesserte må beundre.

Bygdeboknemnda har i perioden fra forrige utgivelse i 1978 hatt følgende sammensetning:
- Konsulent John Eriksrød, formann
- Samferdselssjef Arne S. Ballestad, nestformann
- Pelsdyroppdretter Anders Grindlia
- Bonde Thorleif Limi
- Bonde Halvor Kleven (død 1984)
- Bonde Arnt Venstøp
- Fullmektig Ingebret Doksrød
Einar Sveinungsen har vært nemndas sekretær.

Bygdeboknemnda har i forbindelse med gårdshistorien fått verdifull hjelp av historisk interesserte sambygdinger både fra Uthaugen og Opphaugen i arbeidet med å skaffe fram opplysninger om navn og data som forfatteren manglet, og har gjort en stor innsats. Gjerpen bygdeboknemnd avslutter sitt arbeide med en takk til Skiens kommunale myndigheter for lojalt å ha fulgt opp det arbeide som ble startet i Gjerpen før kommunesammenslutningen.

Vår takk går også til cand. philol. Terje Christensen og alle øvrige som har muliggjort utgivelsen.

Gjerpen i november 1985



Forfatterens forord

Med utgivelsen av bind III, gårdshistorie, er Gjerpen bygds historie fullført. Verket skulle etter den opprinnelige plan også ha omfattet slektshistorie, men dette fant man å måtte oppgi for å begrense arbeidets omfang. En del lesere vil nok også savne en historikk for de mange nye tettstedene. Oppdraget var imidlertid klart begrenset til gårds- og brukerhistorien. For å etterkomme ønsket om en forholdsvis kortfattet fremstilling, har forfatteren søkt å få med de viktigste opplysningene i en gjennomgående knapp og skjematisk form. Overtagelse av bruk og plasser, til eie eller til leie, er oftest bare angitt med vedkommendes navn og eventuelt ektefellen, og året da den nye eier eller bruker «tok ved». Kommentarer, henvisninger o.l. er ført samlet etter vedkommende gård som anmerkninger til teksten.

Tiden for overtagelse er i en del tilfeller bare angitt omtrentlig. Når det gjelder leieforhold, skyldes dette oftest at avtalen mellom jorddrott og leilending ikke er blitt tinglyst, og således ikke har fått noe nedslag hverken i pantebøker eller tingbøker. Ved eiendomsoverdragelser var man mer påpasselig med tinglysing, men denne ble ikke sjelden foretatt først lenge etter at den faktiske rettshandel hadde funnet sted, og det forekom da at datoen for selve overdragelsen ble uteglemt. Ved eiendomsovergang innen familien, hvor det gjerne dreiet seg om arv eller forskudd på arv i en eller annen form, tok man det ofte mindre nøye med offentlighetsreglene. Men verre enn slike uregelmessigheter som kan forekomme både i eldre og nyere tid er det forhold at det bare finnes regulære pantebøker for bygda av nokså ny dato, idet størsteparten av sorenskriveriets arkiv gikk tapt ved brann i 1824, deriblant samtlige pantebøker. De pantebøkene som ble rekonstruert etter ulykken, måtte nødvendigvis bli ufullstendige. Non av de manglende opplysningene kan finnes andre steder, først og fremst under tinglyste dokumenter i tingbøkene, men også av disse kildene er en del gått tapt.

Bare gårdsbruk med minst ca. 10 da dyrket jord er tatt med. Historien er ført frem til 1/1-1980, unntatt for noen enkelte gårder hvor driften hadde opphørt før den tid, men som likevel er behandlet i nærværende bind. De fleste av disse ble nedlagt som bruk forholdsvis nylig. På noen få opphørte driften for lengre tid siden. Det gjelder gårdsbruk av matrikkelgårdene Brekke, Menstad, mesteparten av Falkum, flere bruk av søndre Mæla og enkelte andre til dels betydelige jordbrukseiendommer, som dessuten har sin naturlige plass både i Gjerpens og distriktets historie fordi de gjennom tidene har vært drevet og bebodd av kjente personligheter. Noen av disse gårdene representerer en særlig verdifull kulturarv i form av vakre bygninger, tun og hageanlegg.

Som under arbeidet med de foregående bind har jeg fortsatt hatt god støtte. Først og fremst av formannen i Gjerpen bygdeboknemnd, John Eriksrød, sekretæren, Einar Sveinungsen, og de andre medlemmene - alle har de deltatt med aldri sviktende interesse og hjelpsomhet. Etter hvert som manuskriptet var ferdig for en del gårder, ble det i tur og orden oversendt nemnda og gjennomgått av de medlemmer som var best kjent i vedkommende grannelag, samt av innkalte fra bygda med spesiell lokalkunnskap, og deretter sendt tilbake til forfatteren forsynt med rettelser, supplerende opplysninger og kommentarer. Til dels har gårdbrukerne besørget dette arbeidet selv når det gjaldt deres egne eiendommer. Fra tidligere forelå utfylte skjemaer for de aller fleste av brukene. All denne bistand kan ikke vurderes høyt nok. Gårdshistorien er på denne måten i stor utstrekning resultatet av et samarbeid mellom bygdefolket og forfatteren.

Arbeidet med å skaffe til veie og ordne det omfattende billedmateriale har hovedsakelig påhvilt Arne S. Ballestad med assistanse av andre medlemmer av bygdeboknemnda. Flyfotografiene fra før 1970 er tatt av Wiederøe's Flyveselskap og Polarfly A/S, de fra 1984 og 1985 av fotograf R. A. Haugen, Skien, som også har besørget frontispisen. Løvenskiold-Fossum har lånt ut de eldre fotografiene av bruk i Luksefjell, likeså av kirkenøkkelen fra Haugerud, som er fotografert av fotografmester R. Nyblin, Skien. Bildet av nordre Brekke er fra Fylkesmuseet, og søndre Brekke er fotografert av konservator på museet, Tor K. Gardåsen, i 1985. Et par fotografier, Falkum, br.nr. 9, Bøle, br.nr. 19 og Menstad, br.nr. 1, er forfatteren ansvarlig for. De få tegningene som er med i dette bindet, er fra Sveinung Hoppestads hånd. Kartet er utarbeidet av Skien Oppmålingsvesen v/Th. I. Rødseth, og tillatt benyttet av Norges geografiske oppmåling, som også har stillet det nødvendige grunnlagsmateriale til rådighet.

Foruten Skien Oppmålingsvesen, er forfatteren også andre kommunale etater takk skyldig for den imøtekommenhet han har møtt ved enhver henvendelse. Det samme gjelder Fylkesmuseet, likeledes byfoge1kontoret i Porsgrunn. Både på Borgestad gård og hos Løvenskiold-Fossum har man velvilligst stillet materiale fra sine arkiver til disposisjon. Især var Løvenskiold-Fossums jordegodsbøker en uvurderlig kilde når det gjaldt å klarlegge, såvidt det lot seg gjøre, bruksforholdene på de mange eiendommer tilhørende bedriften. Ut over dette er det også blitt ytet bistand, både av forstkandidat Løvenskiold og av bedriftens ansatte. Blant sentrale institusjoner har først og fremst Statsarkivet i Oslo, Riksarkivet og Universitetsbiblioteket vært uunværlige.

En særskilt takk til Skien kommune som oppdragsgiver for positiv interesse og forståelse, og for det løft den har tatt med utgivelsen. Jeg vil også takke for godt samarbeid med boktrykkeriet, Erik Tanche Nilssen A.S., og for den innsats som er gjort av firmaet og de ansatte for at gårdshistorien for Gjerpen skulle fremtre i en mest mulig tiltalendeform.

Det er forfatterens håp at leserne ikke vil savne alt for mange av de opplysninger de venter å finne, og at dette bindet såvel som de to foregående kan bidra til å stimulere interessen for lokalsamfunnet i fortid og nutid, ja for historie i det hele.

Oslo i november 1985
Terje Christensen