Holla

 

BokinfoInnholdsfortegnelseForord
Hollas historie fra hedensk tid fram til 1900-tallet. Boka er skrevet av hollasokning lektor Simon Ytterbøe på oppfordring fra Holla herredstyre og med økonomisk støtte fra Holla kommune og Holla Sparebank. Boka ble utgitt i 1925 og trykt i 1.500 eksemplarer.
 
InnholdSidetall
Holla i hedensk tid1
Kirkene16
-- Holla gamle kirke21
-- Holla nye kirke29
-- Helgen gamle kirke42
-- Helgen kirke45
-- Fen kirke49
-- Romnes kirke51
-- Valebø kirke58
Geistlig ordning60
Prester61
-- Prester i den katolske tid62
-- Prester efter reformasjonen64
-- Personell kapellaner89
Holla presteembedes jordegods90
Holla prestegård95
-- Høidalen101
Kort skolehistorie102
Holla middelskole116
Herredsstyret117
Elektrisitetsverket139
Kommunikasjoner140
-- Hovedveier141
-- Bygdeveier143
-- Seterveier og tømmerveier144
-- Skyss-stasjoner144
-- Bandakk -Nordsjøkanalen145
-- Samferdselsforhold på Nordsjø i gamle dager (A. Nordstaa)149
-- Transporten på Nordsjø i senere år158
-- Stoppesteder langs Nordsjø159
-- Bratsbergbanen162
Kulturtrekk162
-- Gudstjenesten162
-- Religiøse vekkelser168
-- Valg til riksforsamling og storting172
-- Prøve paa Hollamål177
-- Sykdom og legevidenskap179
-- Boligbygging181
-- Levevisen og matstellet184
-- Folkemengde m.v.187
-- Skatter og tyngsler188
Lensmenn194
Sagn195
-- Fra Sannes196
-- Huldrefolket i Vassdalsfjeldet197
-- Sølvgruben i Harefjell198
-- Haugebonden198
-- Eisbygdsagn199
-- Mannsliarhullet200
Gunnar Høidalen av A. Nordstaa200
-- Høidalen og grev Raben205
-- Høidalen og Ole Høiland208
Skyttersaken av M. Fæhn210
Holla sparebank av Peder Helgen213
• Holla Hovedsokn216
• Valebø361
• Romnes412
• Helgen476
Forklaring til forkortelser av skyld, mål, vekt og mynt626
Andre ordkortninger628
Slektsbilleder629
Forord

Tanken om å la Holla få sin bygdebok kom fram i begynnelsen av 1900-årene. Den ti var da kommen for «Hollasokningene» at de ikke bare var tilfreds med bevisstheten om livet idag og strevet for livsopholdet imorgen. Vi var vokset i kultur og befatta oss mere med de spørsmål som gjør livet rikere og verdifullere. Vi nærmet oss 1914 og framgangen var stor både materielt og åndelig.

Fedrenes minner og vår bygds forti var almindelige og kjære samtaleemner. Og denne kjærlighet til fedrenes minner er sikkert en folkeopdragende kraft av høi rang. «Hedre din far og din mor. Det vil gå dig vel». Alle føler at vi har våre ætters ære å holde i hevd. Vi vil trenge så langt inn i fortiden som mulig. Vi vil forsøke å løfte på der slør som århundrene har lagt over våre fedres liv. Vi vil vite mere om hvordan vår slekt kom til dette stedet, vin å bor på. Og hvor våre barn skal bo efter oss.

Kjærligheten til heimen, ettegården og bygda vil fremmes, når vi veit om og litt nærmere kjenner de arbeidsomme mennesker, som har eid og pløid vår jord, sådd den til om våren og bragt avlinga ihus om høsten. Sjelden får vi vite, hvem har rydda jorda; men ofte er der tradisjon om de flinke og dyktige gårdbrukere eller opsittere som forbedra og utvida den dyrkede mark. Vi ønsker videre å vite hvem bygde våre huser og hvem som passa og opdro barneflokken ved heimens arne. Når våre kirker og skoler blev reist og av hvem, er også kjære spørsmål å drøfte.

«Heimekunnskap» er sikkert såvel av lokal som nasjonal betydning.

Sommeren 1912 spurte den daværende ordfører, Peder Helgen, mig om jeg vilde skrive «Hollas historie». Spørsmålet kom overraskende. Jeg hadde nok historisk interesse, men var ikke historiker. Kom derfor i tvil om jeg var den rette til dette ærefulle hverv. Mine stilistiske evner syntes mig for små og mine historiske kunnskaper for mangelfulle. På den annen side var det mig kjært om en «Hollasokning» kunde utarbeide vår bygds saga. Det blev sagt mig at ingen annen passet bedre dertil. Jeg hørte til gammel Hollaslekt, var kjent i hver krok i bygda og mine slektninger spredde om i Helgen, Holla, Sannesbygda og Valebø.

Holla herredsstyre bevilga 100 kr. til å begynne med innsamling av arkivmateriale, og jeg påtok mig arbeidet i mine ferier. Dette bragte mig ofte glede men også mangen gang bekymringer. Arkivenes folianter var store og dokumentene vedkommende Holla så mange at dette å skrive «Hollas saga» syntes mig uoverkommelig. Holla kommune blev ikke søkt om fortsatte bevilgninger; men sparebankens styre var sjelden interesserte og opmuntra mig 3 ganger med økonomisk støtte til å fortsette det påbegynte arbeide.

Verdenskrigen kom i vårt jubileumsår 1914. Og med krigen fulgte «dyrtid». På grunn av denne blev arbeidet med «Holla» ikke drevet så intenst som ønskelig. Fastlønnede folk måtte ta ekstraarbeide i sine fristunder og der blev mindre tid til å dyrke ideelle interesser.

Denne bok forelå i manuskript høsten 1922. Den blev da sendt ordføreren, Herman Halvorsen. Herredsstyret nedsatte en komite til å komme med forslag ang. trykkning, utstyr, trykkested, billedmengde, pris m.v. Komiteen bestod av kammerherre Cato Aall, kirkesanger Straume og landbrukslærer Mæland. De bestemte sig for å la trykke 1500 eksemplarer i Det Mallingske Bogtrykkeri. For komiteens arbeide frembæres den forbintligste takk.

Efter innstilling bevilga Holla herredsstyre 10400 kr. til «Hollas» trykkning og 2000 kr. til billedstoff. Forfatteren blev betenkt med et foreløbig honorar på 2600 kr.

For Holla kommunes og Holla sparebanks økonomiske støtte får jeg lov å si min beste takk.

Det meste av det nedskrevne er før ikke trykt. Det er funnet i riksarkivet, stiftsarkivet, sorenskriverarkivet, amtsarkivet, prestearkivet og Holla kommunes arkiver m.v. Noe er muntlig tradisjon – fortalt av eldre folk. Dette er behandla med god siktelse og varsomhet.

Av trykte bøker er benytta: Biskop Øisteins Jordebok, Diplomatarium Norvegicum, Matrikulen av 1838 og 1868. Jordebok av 1866 (Blåboka); Hellands: Bratsberg amt I og II, Løvenskiold: Bratsberg amt, O. Rygh (A. Kiær): Norske Gårdnavner, Fortidsminner, Skiensfjordens industri, Nordsjø-Skienskanalen (1911), Slægten Aall og Slægten Cappelen. Der er også henta oplysninger fra trykte småstykker i «Varden» og «Fremskridt».

Klokker Svensens oplysende arbeide vedk. stiftets prester var selvsagt en god kilde. Det finnes som manuskript i universitetsbiblioteket. Powil Huitfelds stiftsbok av 1575 hører også til kildeskriftene.

Jeg har herved å frembære min hjertelige takk til alle som har arbeidet for at Holla får sin saga. Overalt hvor jeg kom for å søke oplysninger blev jeg møtt med velvilje. Og de papirer der var av verdi for arbeidet blev elskverdig utlånt mig.

En særlig takk må jeg få lov å rette til kammerherre Cato Aall, kammerherre D. Cappelen, lærer Johan Sannes, gårdbruker Tallev Ullevika, gårdbruker Ole Kr. Ramnes, gårdbruker Bent Bakksaas, sekretær Olav Halvorsen, gårdbruker Kr. Tufte, kjøpmann M. Fæhn, bankdirektør Peder Helgen, småbruker S. Eik og gårdbruker Anders Nordstaa.

De har alle sendt betydelige bidrag, uten hvilke «Holla» vilde vært tilsvarende fattigere.

Lærer Stian Langeland har vist arbeidet den opmerksomhet at han har gjennemlest den større del av manuskriptet. Og dette har han på min opfordring retta til den nye rettskrivning av 1917. Den passer meget godt med det jevne «Hollamål». For dette store og nøiaktige arbeide frembæres en varm takk.

Sandefjord, 8 septbr. 1924
S. Ytterbøe