Lunde herad med Flaabygd – bind 1

 

BokinfoInnholdsfortegnelseForord

 
InnholdSidetall
Gamle gardar: Lunde9
- Innleiding9
- Børte10
- Norheim12
- Kleppe13
- Hvaala15
- Suvdal16
- Ytterbø17
- Osterholt18
- Svenseid18
- Helgetveit20
- Enggrav21
- Lundtveit22
- Verpe23
- Ajer, store og litle24
- Lunde øvre og nedre25
- Barlaug29
- Tveitan30
- Apalnes32
- Funnemark33
- Gaaserud34
- Skordal36
- Hjamdal36
- Ova37
- Skjella38
- Bjerva39
- Skoe40
- Hanto42
- Dorholt med Haugland43
- Tyri44
- Grini45
- Hovland46
- Heggland med Holtet og Røysland46
- Aasland47
Gamle gardar: Flaabygd51
- Innleiding51
- Kjeldal med Kleppe52
- Røymaal54
- Ovanstraum med Ulsnes55
- Sundbø56
- Gisholt57
- Tveit57
- Flom59
- Nes60
- Omnes61
- Tillegg: avling for kvar gaard 177163
Ættetavlur67
- Nordskog (Sjaaberg)67
- Børte (øvre Helgetveit m. fl. ættegreiner)68
- Staurheim-Børte (Lundtveit, Slaattun)72
- Norheim (Berge i Morgedal, Gjernes i Nes)74
- Kleppe, øvre (Espedalen i Bø, Sveinung Tveit)80
- Kleppe, nedre84
- Steinsrud85
- Ova-Hvaala (Hvilen. Kleppe i Flaabygd, Østerholt, Hjamdal)86
- Hvaala, nedre-Ytterbø92
- Suvdal94
- R. Svenseid94
- Lindlheim-Hegna95
- Helgetveit, nedre96
- Gran97
- Saga97
- Enggrav (Verpe, Stokken)98
- S. Skordal99
- Gryte (Gryte i Fyresdal)100
- Tveitan (Aaraas og Holte i Nes)104
- Funnemark (Tveitan, øvre, Lundefaret, Steinhaug, Qvisling)110
- Apalnes (Gripastad i Sauherad)114
- Godtid115
- Gj. Skordal116
- Hovland116
- Tyri, vestre (Sandstaa)117
- Kaasa-Hellestad (Rønningen i Landsmarka)118
- Piprud119
- Tyri, austre {T. vestre, Haugen-Pershaug)120
- O. Skjella121
- Dorholt (Huset, Templen, Dammen, Lindtveit, Haugland)122
- Bjerva124
- Ovanstraum-Gaaserud126
- S Skjella (Gunnulv Hvaala)128
- Nerid Ova129
- Skoe (Plassen)130
- O. Verpe-Kjetilsrud (Lundtveit)131
- Bleka (Ajer, Augund Svenseid, Berge, Dalen)132
- Sørensen (Taraldsen)133
- Røymaal-Lundtveit (Erling Groa,Frans Moen)134
- Hanto135
- Nes (Brattekaas)136
- Verpe-Ajer138
- Kjedal (Barlaug, Sollid, Kleppe i Flb.)140
- Ulsnes (Folkestad og Skogen i Bø, Aase. Torbjørnsen, Kise)144
- Sundbø, nordre146
- Sundbø, søre148
- Flom (Bjørn Helgetveit)148
- Tveit (Røymaal)150
- Sundbø-Haugen (Ajer, Bjerva)151
- Noradal-Flaabygd (Hegna, Orones, Hjamdal, Øverland i Seljord, Gonge, Berge i Flb.)152
- Noradal-Lunde (Hvaala, nedte, Nordskog, Svenseid)156
- Noradal-Nes (Huset, Bia i Bø, Lid i Nes)158
- Baksaas (Østenaa. Heggland, Storhaug, Verpe, Susaas)160
- Fjaagesund (Brenne, Uppdal)166
Fyreord

I gardesogune er nytta den gl. skyldnorma: tunne, mele (settung), so ein kan sjaa kor stor part av garden det gjeld. Utgreiding um skatte- og eigedomsforhold kjem i II band, og rimeleg ogso ymist anna som tillegg og upplysningar til gardesogune og ættetavlune.

Dei jordpartar som fyrr var plassar, er no oftast blitt gardar med sjølvstenduge eigarar, eller er lagde innaat gardane; til mange av desse er namnet paa rudningsmannen teke med, - han bør minnest.

Skrivemaaten av gardsnamna er for det meste i samhøve med den nye matrikulen. Dei eldre former for desse namna og likeins tydingane, er mest etter prof. O. Rygh Norske gaardsnavn.

Tilvisingane er - naar ikkje noko anna er nemnt - til ættetavlune med dei uppførde namna; dei er sett innaat i teksten og ikkje som randmerknader under, avdi eg synest det er enklaro og svintare, - anten ein daa vil sjaa etter fleire upplysningar eller ikkje, naar ein les.

Saanad, avling og krøterhald paa gardane er for det meste ført fram til 1835. Etter den tida er gardane over jamnan meir utstykka, forholda er meir kjende eller lett aa faa kjennskap til, um ein vil.

Ættetavlune syner ættesamanhengen millom bygdefolket no, og freistar føra kvar ætt so langt att-ende som raad er. Det viser seg at dei ymse ættegreiner no har vokse ut fraa færre og færre ættestomnar, di lenger att-ende ein gjeng, - som naturleg er. Ei samanlikning millom folketeljinga 1801 og notida viser, at det bygdefolket som no liver, for det meste er ættingar av bøndene (gardemennene) den tid.

Systkinlaga er merkte med bokstavar eller tal for kvar person for lettare aa kunna faa oversyn over dei. For aa spara rom er dei som ikkje har havt ættingar etter seg, ikkje alltid tekne med naar slike likevel ofte er med er grunnen serleg den, at namna i mange tilfelle hjelper til aa gjeva trygd for at framstellinga er rett. Ættesamanhengen fraa eldre tid er mest etter skiftebøkene og ministerialb. Dei siste ættleder, helst der aarstal ikkje er sett til, er mest etter upplysningar fraa vedk. ætt; dei er som regel ikkje ført fram til dei yngste som no liver, og heller ikkje er alltid alle namna med her, - det vilde i mange tilfelle kravd for stort rom. Her kan ættene no og framover skriva til det som antar, og halda fram baade med gardesogune og ættetavlune, og det bør dei gjera; dei mange blanke roma kan brukast til det.

Det var tanken at ættene skulde stade nokoleis i same orden som gardane men for aa nytta ut romet er denne planen skipla fleire stader, soleis er t. d. Nordskogætta korne fyre Børteætta som ho er ei grein av. Praktiske umsyn har gjort, at nokre av dei største ættene er deilt paa fleire tavlur som i røynda er ei ætt t. d. Børteætta og likens Nesætta.

Dei mindre ættene er som oftast sett til som merknader, for aa nytta ut romet.

Namnskrivinga - folkenamna - som gjenom tidene har vore mykje skiftande, har eg freista aa faa til samsvara med dei no vanleg brukte norske former. – Maalet elles er lagt nære bygdemaalet; nokre umskrivningar i den leid daa eg lés korrektur, førde til at skrivemaaten av einskilde ord ikkje alltid er fylgjerett; at eg budde so langt fraa prentestaden gjorde og sitt. Eg vonar folk ikkje er so vande paa det med slikt i denne tida.

Um tilfanget til denne boken er aa merka: Skifteprotokollane er gjenomgjengne, fraa dei eldste (1667) til 1830-40-aara; likeins jordebøker og det meste av lens- og futrekneskapa (1604) matrikulane 1661, 1665 og 1723, dertil pantebøkene og panteregistra, og folketeljingane 1665, 1801 og 1835; likeins ministerialbøkene for Bø-Lunde, Saude-Nes og for ein deil Kvitseid-Flaabygd. Ikkje so faa upplysningar er henta fraa tingbøkene (justits prot.) og fraa gamle dokumenter paa gardane. Diplomatariet (DN.) er gjenomsett, likeins uprenta dipl. fraa Bø prestearkiv (1401-1738) i Riksarkivet. Ein vil ogso sjaa at historiske skrifter av og. til er vist til. Fraa den seinste tida har eg ofte halde meg til upplysningar fraa folk eg har talt med.

Endaa eg har stræva mykje for aa faa boka korrekt, veit eg so altfor vel, at det av vanvare kan vera gjort mistak baade av meg, og dei som har gjeve meg upplysningar. Eg bed um orsaking for dette, og eg vil med same uppmoda dei som maatte raaka paa nokor slik misskriving, anten i gardesogune eller ættetavlune, melda det til meg med upplysning um koss det i tilfelle skal vera, so vonar eg det skal lata seg gjera aa faa det retta i 2dre bandet.

So vil eg bera fram ei hjarteleg takk til alle som i dette arbeidet har hjelpt til med upplysningar og rettleidingar. Serleg vil eg daa nemna lærar G. O. Nordbø, som har gjeve meg lov aa nytta samlingane hans, og elles skaffa meg mange verdfulle upplysningar. Takk til arkivarar og tenestmenner i Riksarkivet, til sorenskrivarane i Telemarka, nedre og vestfj., og Gjerpen, og til prestane i Bø, Kvitseid og Lunde for god rettleiding til aa granska arkiva deira. Og til kand. G. Wessel for laan av a skrifter og bøker og onnor hjelp.

Her fraa bygda er so mange, baade lærarane og andre, som ikkje berre har synt godhug og interesse for arbeidet, men og hjelpt til paa ymse vis serleg maa eg nemna fv. ordførar avlidne Eilef Lunde. So maa eg ikkje gløyma Lunde sparebank som to gonger har gjeve meg pengar til arkivgransking, og Lunde-Flaabygd kommune som no sist so raust tok paa seg utgjevinga av boka.

Og endeleg takk til professor Oscar Albert Johnsen som var so gild aa sjaa gjenom manuskriptet, og gjevaden studnad han gjorde med det han skreiv um arbeidet.

Lunde 30. april 1921.
O. S.