Solum bygds historie – bind 1

 

BokinfoInnholdsfortegnelseForord
InnholdSidetall
Innhold5
Bygdeboknemndas forord9
Forfatterens forord11
Kilder13
Ord- og sakforklaringer15
Solum (Innledningskapitel)20
Solum i oldtiden. Av konservator Jens Storm Munch30
Jordbruk61
Skog og skogens utnyttelse181
Industri214
Husflid og håndverk256
jakt og fiske274
Kirke, prester og menighetsliv287
Skole og folkeopplysning388
Sed og skikk455
Mål og minne. Av rektor Halvor Dalene491
Helse og helsestell505
Militærvesen521
Samferdsel og transport547
Kommunstyre582
Fattigdom og forosrg645
Utvandringen662
Poesi, sang og musikk672
Ungdom og sport685
Solum kommune i årene 1914-40. Av kontorsjef Sveinung Lie692
Register719
Rettelser til bd. II741
Bygdeboknemndas forord

Solum bygd ligger i en landsdel med rike historiske minner. Allerede i 1910 ble spørsmålet om å få skrevet en bygdehistorie tatt opp i kommunestyret. Det var interesse for saken, men avgjørelsen ble utsatt for nærmere drøftelser. Så gikk tiden, og verdenskrigen 1914–18 og dens ettervirkninger forhindret i mange år gjennomføringen av tanken fra 1910.

Sist i trettiårene ble spørsmålet på ny reist i formannskapet, men nå kom en ny verdenskrig og satte en stopper for arbeidet. Høsten 1945 tok man igjen fatt, og i formannskapsmøte den 17. desember ble valgt en nemnd som fikk i oppdrag å få et bygdehistorisk verk skrevet. Men i denne nemnd ble: kirkesanger Jakob Birkenes, lektor Halvor Dalene, skoleinspektør Tobias Farbrot, skogeier Trygve Gisholt, kontorsjef Sveinung Lie, arbeider Lars Rugstad, bonde Isak Røra, høyesterettsadvokat Lars Skjelbred og lærer Olav Tveitan. Da skoleinspektør Farbrot flyttet fra Solum i 1953, ble kontorsjef, nåværende rådmann, Søren Rugtvedt, valgt i hans sted.

Lektor Dalene ble valgt til formann og påtok seg, på oppfordring å redigere verket. Da han i 1949 ble rektor i Brandbu og måtte flytte fra distriktet, så han seg nødt til å frasi seg både vervet som formann og oppdraget som redaktør, men var villig til å fortsette som medlem av nemnda.

Det gikk nå noen år før arbeidet ble gjenopptatt, men høsten 1953 tok nemnda et nytt initiativ: valgte Sv. Lie til formann og henvendte seg til formannskapet, som ikke hadde noe å innvende mot at arbeidet – i første rekke med innsamling av materiale fra arkivene, – atter ble satt i gang.

I bygdeboknemndas møte den 12/2 1958 ble cand. philol Toralf Gjone ansatt som redaktør og forfatter. Ansettelsen og den opprettede kontrakt med herr Gjone ble godkjent av formannskapet. Herr Gjone har med stor iver og dyktighet fullført arbeidet, og nemda er ham stor takk skyldig for hans innsats.

Nemnda og forfatteren ble enige om at gårdshistorien skulle skrives først, og dette bind (bind II) ble ferdig høsten 1962. Nærværende bind (bind I) er den genrelle historie om bygda. Vi var tidlig klar over at to bind ville bli i snaueste laget, idet stoffet må bli mer sammentrengt, og fremstillingen mer kortfattet enn ønskelig. Nemnda har dog ikke våget seg til å foreslå et tredje bind og har holdt seg til den opprinnelige plan.

Fra private har nemda mottatt: fra A/S Union (Union Co.) kr. 10 000,00 og fra Blakstad, Holta & Co. kr. 5 000.00, og retter hermed sin beste takk til de to firmaer for disse gaver. Nemnda vil retten hjertelig takk til formannskap og herredstyre for den interesse som er vist ved årlige bevilgninger som har gjort det mulig å fullføre verket. Vi sender også vår beste takk til Norsk Lokalhistorisk Institutt som fra første stund har bistått oss med råd og dåd, de damer og herrer som i arkivene har innsamlet materiale, Ørnulf Ranheimsæter for vignettene som pryder vår bok og Brødrene Kjær Boktrykkeri for samvittighetsfullt utført arbeide.

Før nærværende bind av historieboka var ferdigskrevet, er tre av nemndas medlemmer avgått ved døden: Lars Skjelbred, Isak Røra og Olav Tveitan. De hadde alle inngående kjennskap til bygda i fortid og nutid og deltok med største interesse i arbeidet med Solum Bygds Historie. Vi minnes i takknmelighet deres verdifulle medarbeiderskap.

Jakob Birkenes
Halvor Dalene
Trygve Gisholt
Sv. Lie
Lars Rugstad
Søren Rugtvedt

Forfatterens forord

Solum Bygds Historie er blitt til i nært samarbeid mellom bygdeboknemnda og undertegnede. Opprinnelig mente vi å utgi den genrelle bygdehistoire først, og gårdshistorien etterpå, men etter nærmere overveielse ble vi enige om å la gårdshistorien gå foran, – dette bl.a. ut fra den betrakning at det var mest høvelig å granske detaljene før vi fikk i gang med en sammenhengende fremstilling av kulturliv og næringsliv.

Når vi gjorde det på den måten, ble det imidlertid nødvendig å skrive et utførlig forord til gårdshistorien, med omtale av forbilder, retningslinjer og arbeidsprinsipper, forholdet til bygdeboknemnda, kommunen og medarbeiderne, samt kildehenvisninger og sakforklaringer, – dette selv om gårdshistoriebindet, overensstemmende med den opprinnelige plan, beholdt betegnelsen: bind II. Det som ble sagt i dette forordet, er det neppe grunn til å gjenta her, men en viss utfylling må likevel til:

Under mitt arbeid med Solum Bygds Historie har ett motiv vært dominerende, nemlig hensynet til min oppdragsgiver: Solum kommune og til mine lesere in spe: folket i Solum bygd. Ettter omhyggelige overveielser i bygdeboknmenda er vi blitt enige om at dette hensyn best fremmes ved at vi gir en fremstilling etter lange linjer, tema for tema: jorbruk for seg, folkeopplysningsarbide for seg og så videre. Vi ser det slik at denne fremstillingsmåte er best egnet til å holde interessen ved like og til å lette tilegnelsen. Følgelig er her ikke gjort forsøk på å gjennomføre «symfonistisk» historieskrivning med kontinuerlig utsyn over de mange faktorer som innen et begrenset tidsavsnitt i virkelig eller tilsynelatende samspill preger situasjon og utvikling innen denne epoke. Men selv om hovedvekten er lagt på en vertikal, sammenhengende og ubrutt omtale av fenomengrupper som naturlig hører sammen, vil den oppmerksomme leser forhåpentlig se at vi f.eks. under behandling av jordbruket ikke bare har sett dette i forhold til jordkvalitet og jordbearbeiding og større eller mindre avkastning direkte fra åker og fjøs, men også i en viss relasjon til skiftende styreformer og statsmakter og til varierende samfunnsøkonomiske teorier.

Det arbeide å skrive en bygdehistorie i to bind for en bygd så stor og så folkerik som vår, er en mangslungen oppgave, og stoffmengden er så overveldende rik at, – som i krig, – har tre ting vært nødvendige, og da her: begrensning og begrensning og atter begrensning. Heller ikke innen bygdeboknemnda har det alltid vært enighet om hva som skulle tas med og hva som skulle utelates. Vi har alle måttet resignere, hver sin tur.

Et prinsipp som har vært gjenstand for diskusjon, er hvorvidt gamle dokumenter skal gjengis i opprinnelig, eller tilnærmet opprinnelig form, eller om de skal gjenfortelles med forfatterens «egne ord». Som man vil se, er de gamle språkformer og uttrykksmåter i stor utstrekning bevart. Dette har vi gjort for det første ut fra det resonnement at selv om våre lesere stort sett vil være bygdefolk flest, uten spesielle faglige forutsetninger, vil de neppe ha synderlige vanskeligheter med å tyde dokumentene i den originale stil, og dernest med det for øye at de gamle fomer og fraser i og for seg gir tidsbildet koloritt og dermed vesentlig bidrar til den kulturforståelse bakover som er en av de vesentligste sider ved vår bygdehistorieskriving.

Mange, svært mange, bygdefolk har direkte og indirekte bidradd med å skaffe fram stoff til Solum Bygds Historie. En del er nevnt i teksten, – der også andre kildehenvisninger er innarbeidd, – men mange fler forblir unevnt. Jeg vil ikke her fremheve noen framfor de øvrige, men takker alle, de unevnte og de nevnte, for verdifull hjelp. Den har vært av uvurderlig betydning for bygdehistorien. I denne forbindelse må vi nevne Solum Historielag særskilt. Denne institusjon har all den tid jeg har arbeidd med bygdens historie, gjennom personlig kontakt og gjennom sine innholdsrike årsskrifter vært meg til støtte og inspirasjon, og såvel bygdeboknemnda som jeg er historielaget stor takk skyldig.

Hos kommunens etatsjefer og kontorpersonale, såvel som hos distriktets embetsmenn og funksjonærer ved embedskontorne, har jeg alltid møtt velvillig imøtekommenhet når jeg kom med mine mange spørsmål, og bringer dem min beste takk.

Som også sagt i forhold til bind II, har bygdeboknemnda og undertegnede drevet aktivt og fortrolig samarbeid fra vi begynte med bygdeboka til vi nå avslutter vårt arbeide, – slett ikke alltid enige, men alltid i forståelse og gjensidig tillit. Et utpreget tillitsforhold har jeg også hatt til Solum formannskap og herredstyre, og siden 1. januar 1964 til Skien formannskap og bystyre. Jeg kan intet bedre ønske mine kolleger som arbeider med bygde- og byhistorie, enn et samarbeid som det jeg har hatt med bygdeboknmend og kommunale myndigheter.

De tre kapitlene: «Mål og minne» av Halvor Dalene, «Solum kommune i årene 1914–1940» av Sv. Lie, og «Solum i oldtiden» av Jens Storm Munch, er skrevet etter oppfordring av bygdeboknemnda i samråd med undertegnede. De er alle tre helt selvstendige arbeider, – såvel med hensyn til form og innhold.

Toralf Gjone