Solum bygds historie – bind 2

 

BokinfoInnholdsfortegnelseForord
InnholdSidetall
Forord9
Forkortelser15
Ord· og sakforklaringer16
Findal43
Solum prestegård51
Iloltan56
Valen i Solum64
Lien68
Klyve, gnr. 779
Eltvet87
Skjelbred, Nyhus, Grimholt, Rugstad95
Afoss121
Elset130
Klovholt146
Fjære155
Steinsrød165
Gimsøy kloster177
Faret203
Vindalen205
Kjerringteigen208
Bjørntvet221
Moldhaugen255
Klyve, gnr. 23257
Knardal277
Rugtvet282
Ånnerød292
Røra303
Ørvik319
Veholt321
Meltvet330
Sjøtvetgårdene340
Grøtvik347
Bolvik353
Rennesund363
Solum369
Haukedal374
Vassbonn377
Åsland380
Sønstvet385
Gisholt, gnr. 42388
Fjeld403
Moseter420
Sandseter438
Frønes440
Tveit440
Øya445
Veberg445
Bjørhekk448
Nes453
Stavdal461
Åbjørnsrød473
Haugset474
Almoen476
Erikstad479
Dal, gnr. 58484
Hummelskår488
Marum493
Aspum498
Sti507
Gjærum511
Siljan518
Tveitangårdene523
Bruset534
Bergan539
Haukelien552
Melum559
Va]en i Melum563
Dolva572
Lunde585
Stokkan590
Hustvet594
Melfald605
Ådna612
Hanesgårdene616
Dalsbygda625
Omdal626
Gisholt, gnr. 81643
Dal, gnr. 82649
Forord

GÅRDSHISTORIEN i Solum Bygds Historie er lagt an etter de retningslinjer som er trukket opp av Andreas Holmsen i foredrag og tidsskriftartikler, - og med Edvard Bulls «Innledning til bygdehistorisk studium» i minne.

Norsk Lokalhistorisk Institutt har jeg jevnlig spurt til råds, og derfra har jeg fått gode råd og saklig veiledning. Når jeg, som stundom har vært tilfelle, ikke har vært enig i instituttets betraktningsmåter, har bestyreren, herr Fladby, og hans medarbeidere alltid vært villige til å diskutere saken, - også under den forutsetning at jeg kunne ha rett.

Andre bygdebøker har jeg naturligvis stadig hatt for øye, til sammenligning og rettledning. Til min daglige omgang har f. eks. hørt : «Eidsvoll Bygds Historie» ved A. Holmsen, Edv. Bull jun. og Rolf Fladby,- «Strømms Historie» ved Sigfred L. Eier, og «Nes på Romerike, Gårdshistorie. Bind I» ved Thor Hexeberg.

Gårdene er satt opp i samme orden som i gjeldende matrikkel, - med noen ganske få unntagelser, der de lokale forhold tilsier at et kompleks av to-tre-fire gårder behandles under ett, eller at to gårder bytter plass i rekkefølgen.

Eier- og brukerhistorien er forsøkt ført opp til i dag og avsluttet med navn på nåværende eier med ektefelle og barn. Rene boligbruk, - hus og hage, - har vi ikke kunnet ta med, men for øvrig har vi ikke villet sette noen minimalgrense hverken m. h. t. matrikkelskyld eller dyrket areal eller alder. Ved de sterkest utparsellerte matrikkelgårdene er derfor så mange bruk tatt med at fremstillingen til en viss grad mister karakteren av historie og mer blir et registreringsarbeid. Når så er, skyldes det at vi har ønsket å få med flest mulig av bygdefolket.

Av slektshistorie er bare tatt med det som har nær sammenheng med gårdenes eier- og brukerhistorie. og heller ikke her så mye som ønskelig kunne være. Innenfor den opptrukne ramme var det imidlertid ikke plass til mer.

Alt i alt er det lokalhistoriske stoffet som kan hentes fra trykt litteratur og fra arkivenes rettsbøker og pantebøker, lensregnskaper og fogedregnskaper, ministerial protokoller og skifte-protokoller o. a. så overveldende rikt at om en skulle ta med det meste av dette og dertil nytte den muntlige tradisjon, så måtte Solum Bygds Historie komme til å omfatte et snes bind istedenfor to, som bestemt er. Bare i enkelte tilfelle har vi kunnet ta med utdrag av protokoller og dokumenter: i ett tilfelle beskrivelse av en naturkatastrofe og dens virkninger, i et annet en utførlig deleforretning, i et tredje en eiendomsoverdragelse i form av et skjøte, i et fjerde en prosess om eiendomsgrenser eller eiendomsrett, i et femte referat av forhør og dom i en straffesak o.s.v. Mer enn enkelte eksempler på den slags har vi ikke plass til.

Skrivemåten av gårdsnavnene har voldt ikke få og ikke små vanskeligheter, idet minst seks forskjellige faktorer her spiller inn og har krav på oppmerksomhet:

1. Familienavn skal respekteres. Der slike har Iått en fast og konsekvent skrivemåte, veier dette hensyn svært tungt. Noe annerledes er det der skrivemåten vakler mellom f. eks. : W og V eller mellom: -tvet, -tvedt og -tveit.

2. Navnets opprinnelse kan vanskelig lates helt ut av betraktning, - f.eks. ved navn som: Hummelskår og Haugset.

3. Formen i siste trykte matrikkel gir en viss rettledning, men inkonsekvent som navnebruken der er gjennomført, er det vanskelig å legge den til grunn. Jfr. former som, på den ene side: Vasbotn, og på den annen side: Øen.

4. Gjeldende rettskrivning kunne det være ønskelig å gjennomføre, men her kommer vi ofte i strid med gamle hevdvunne slektsnavn, som f. eks. Fjeld.

5. Uttalen i bygdemålet bør også komme til sin rett. Dette hensyn har vært bestemmende når vi har oppført en form som: Vassbonn.

6. Det ville være bra om en kunne oppføre navnene i innbyrdes konsekvens, og dette er gjort f. eks. når det gjelder de gamle -heimnavn, - der vi overensstemmende med bygdemålsuttalen, - og for øvrig også med matrikkelen, - har gjennomført endelsen: -um, - altså: Melum, Marum, Gjærum, Aspum, Solum.

Det er unødvendig å peke på at under innvirkningen av en rekke slike, delvis kryssende hensyn, har det ikke vært mulig å gjennomføre et ensartet og konsekvent system i navnebruken.

At personers navn alltid er forsøkt oppført i den form de selv brukte eller bruker det, er selvsagt. Således er også «normalisering» av fornavn ytterst varsomt gjennomført. Vi oppfører såvel : Laurs og Lauritz som Lars, - det såmeget mer som ikke bare Larsen, alternativt: Larssen, men også Lauritsen, alternativt: Lauritzen er i bruk som familienavn. Åpenbare misskrivninger er dog rettet. Således er f.eks. konsekvent skrevet Gunhild, selv om vedkommende stundom skrev seg for Gunhill eller Gunil.

Lenge før jeg i 1958 fikk mitt oppdrag, var arbeidet med å samle inn stoff til Solum Bygds Historie satt i gang. Bygdeboknemnda som ble valgt av formannskapet i desember 1945, sendte i 1947 ut et spørreskjema til samtlige bruk i bygda med anmodning om å få det utfylt. Så skjedde i mange tilfelle, og disse skjemaene har vært til god hjelp under arbeidet med gårdshistorien, men i svært mange tilfelle gikk nok skjemaet i glemmeboka. Daværende formann i nemnda, Halvor Dalene, samlet muntlig tradisjon og avisstoff som har vært til stor nytte. I arkivene hadde cand. oecon. Eli Nannestad, lærer Jon Hvitsand og inspektør Erling Gjærum utført et verdifullt samlerarbeid og innlevert til bokkomiteen en betydelig mengde referatkort, hver fra sitt område. I «min tid» har frk. Nannestad utført en del spesialoppdrag, og fru Solveig Holmsen har tatt utskrifter fra panteregistre og pantebøker. Jeg takker disse hjertelig for godt samarbeid.

Bygdeboknemnda som har følgende medlemmer: kirkesanger Jakob Birkenes, rektor Halvor Dalene, skogeier Trygve Gisholt, kontorsjef Sveinung Lie, arbeider Lars Rugstad, rådmann Søren Rugtvedt, gårdbruker Isak Røra, høyesterettsadvokat Lars Skjelbred og lærer Olav Tveitan, har den hele tid deltatt aktivt i arbeidet med utformningen av gårdshistorien. Ved hver måneds utgang har formannen i nemnda, kontorsjef Sv. Lie, rådmannen i Solum, S. Rugtvedt og undertegnede, hatt en konferanse, der resultatene av månedens arbeid er lagt fram og drøftet. Med noen måneders mellomrom har så den samlede komite hatt møte for å drøfte arbeidsresultater og fremtidsplaner. Etter som manuskriptet begynte å ta form, har de enkelte medlemmer i nemnda hatt hver sine deler av det til gjennomsyn og har gjort sine merknader. Jeg takker dem alle for godt samarbeid.

Overfor Solum kommunestyre er vi stor takk skyldig alle vi som har arbeidd med Solum Bygds Historie, og allermest jeg, for den tillit som er vist oss, og for den romslighet hvormed de nødvendige midler til enhver tid er stillet til rådighet, således at arbeidet alltid har kunnet gå sin gang uten noen hindringer av økonomisk art.

Naturligvis var det for meg noen ulemper forbundet med den omstendighet at jeg ikke var hjemmehørende i Solum og følgelig manglet den innfødte Solums-manns lokalkjennskap til gårdene og folket på dem, men jeg trøstet meg med at jeg som Hedrumsokning iallfall tilhørte grannelaget, - slik at jeg ikke skulle ha vanskelig for å føle meg hjemme i Solum, - hverken hva natur, næringsliv eller folkelynne angikk. Jeg kan da heller ikke se at forholdet har voldt uoverstigelige vanskeligheter. Jeg har ferdes blant bøndene i Solum som blant mine samhygdinger, og jeg har møtt bare hjelpsomhet og samarbeidsvilje, - noe jeg her takker hjertelig for.

Ikke mindre takkskyldig er jeg overfor ledere og kontorpersonale i Solum kommune og i Skien sorenskriveri, der imøtekommenhet og hjelpsomhet aldri har vært begrenset av hensyn til tid og travelhet.

En hjertelig takk retter jeg også til ledere og personale i Brødrene Kjærs Boktrykkeri. Fra først til sist har de beredvillig ydet sitt beste for at vår bok skal kunne fremtrede i en tiltalende og tilforlatelig skikkelse.

Kilder

Ettersom Solum historie i gammel og ny tid er sammenvevet med historien om byene Skien og Porsgrunn, har jeg på mange måter hatt god hjelp av: Porsgrunns Historie ved dr. philos. Joh. N. Tønnesen, og av Skiens Historie ved dr. philos. Einar Østvedt og cand. philol. Ivar Seierstad. Alle disse tre forfattere har funnet fram mye stoff av den største interesse for Solums historie, - også for den spesielle gårdshistorie som her blir lagt fram.

I daglig bruk har vært biskop Eysteins jordebok, «Røde Bok», og ved behandlingen av hver matrikkelgårds historie er undersøkt om det fins tilhørende stoff i Diplomatarium Norvegicum. Ved omtale av landskyld, mål, vekt og betalingsmidler er stadig konferert med artikkel «Mål, vekt og verderekning i Noreg» av riksarkivar Asgaut Steinnes i «Nordisk Kultur» bind XXX, og ofte også med Jørgen Herman Vogts «Underretning om Matrikkelskylden som Maalestok for Skat af Jordeiendomme i Norge», Chr.a 1816, samt dosent Halvard Bjørkviks «Jord-eige og jord-leige i Ryfylke i eldre tid».

Det er ikke gjørlig å nevne hver enkelt av de trykte og utrykte kilder som er nyttet under utarbeidelsen av gårdshistorien, men noen må nevnes:
- Jakob Birkenes : Solum herred gjennem 100 år. Skotfoss 1940.
- Jonas Hansen : Topographiske Meddelelser om Skien og nærmeste omegn. Foreningen til Fortidsminnesmerkers bevaring. Årsberetning 1900.
- Amund Helland: Norges Land og Folk VIII. Bratsberg Amt I- II. Kr.a. 1900.
- Bartholomæus Herman Løvenskiold: Beskrivelse over Bradsbierg Amt og Scheen.
- Bye med sine Forstæder. Chr.a 1784.
- Th. Ording: Beskrivelse over Solum Præstegjeld. Skien 1894.
- Oluf Rygh: Norske Gaardnavne VII. Bratsberg Amt. Kr.a 1914.
- J. A. Schneider: Fra det gamle Skien, I og II. Skien 1914,- 1915.
- Norske Herredags-Dombøker.
- Norske Regnskaber og Jordebøger.
- Norske Rigs-Registranter.
- Solum historielags årsskrifter som under redaksjon av skolebestyrer Bj . Bjørnstad er utkommet med tolv årganger, - 1950-1961.

Ved hver gårdshistorie er benyttet Riksarkivets utrykte matrikkel av 1665, samt matrikkelutkastet av 1723, og videre de trykte matrikler fra 1838, 1886 og 1905. Likeledes såvel fogeden Olluff Nielsens som presten Povel Michelsen Ringkiøbings manntall av 1664, og folketellingslistene fra 1801 og 1365. Fra Riksarkivet er også hentet utskrifter fra lensregnskaper og fogedregnskaper som har gitt vesentlige bidrag til eier- og brukerhistorien i sekstende og syttende århundre.

Fra Statsarkivet i Oslo er først og fremst benyttet utskrifter fra panteregistre og pantebøker fra 1690 og framover, - fra justisprotokollene (tingbøkene) fra 1650 og framover (lakuner er det her for Solums vedkommende når det gjelder årene 1662/86 og 1689/98), og fra skifteprotokollene fra 1667 og framover. Utskrifter fra ministerialprotokollene har vi en betydelig samling av. Den er ikke blitt mye brukt under utarbeidelsen av gårdshistorien, men vil kunne komme til nytte senere, under et eventuelt arbeid med slektshistorien.

Fra Skien sorenskriveri er hentet utskrifter av grunnbøkene for tiden fra 1938 og framover.

Av trykte slektsbøker er benyttet: E.A. Thomle: «Familien Cappelen i Norge og Danmark» Chr .a 1896. Ingolf Kittilsen: «Hans Abraham Hansen Bakkene og hans efterslekt» Oslo 1940. Th. Aug. Øyan : «Slekten fra Vestre Klyve og Røra» Skien 1955.

Familien Cappelen i Skien har velvilligst gitt meg adgang til familiearkivet på Borgestad, og advokat Lars Skjelbred har stillet til rådighet sin fars, ordfører Kjel Skjelbreds stensilerte «Erindringer» som, inneholder en fylde av opplysninger om slektsforhold og eiendomsforhold, næringsliv og folkeliv. Av Trygve Gisholt har jeg hatt utlånt Thorgeir Borchs utrykte genealogiske arbeider over slektene på Gisholt-Eltvet-Dolva-Røra-Skjerke, - og av Jens Haukelien har jeg fått låne Erling Gjærums notater vedkommende slekten etter Paul Jensen som i 1739 kjøpte Gjærum.

Trygve Veholdts trykte (i Solum Historielags årsskrift) og utrykte arbeider over Veholt, Frønes, Lien o.a. har jeg hatt stor nytte av.

Mange av bygdefolket har lånt oss dokumentsamlinger, regnskapsbøker, almanakker og notisbøker med opplysninger om kjøp og salg, familiebegivenheter og skyldskap.

Fra slike samlinger er henlet faksimilene av Bjørntvetskjøtet, Ober-Hof-Retsdomen fra Røra og almanakkbladene fra Meltvet.

Som innledningsvis nevnt har jeg lagt arbeidet med gårdshistorien an etter de retningslinjer som nå i alminnelighet blir fulgt i bygdehistorier. På to-tre punkter har jeg avveket fra det vanlige skjema:

Ved omtalen av de enkelte bruksnummer har jeg regelmessig anført også de gamle «Løbe-Nummere» samt matrikkelskyld i gammel og ny stil. Dette ut fra den praktiske erfaring at enhver som vil undersøke tidligere tiders eiendomsforhold, har bruk for løpenummerne for å finne fram i protokoller, dokumenter og parsellkart, og for matrikkelskylden for å danne seg en mening om eiendommens størrelse og verdi.

I tilknytning til den tabellariske oversikt over buskap og utsæd i 1865 har jeg i direkte tilknytning til tabellen også anført navnene på de enkelte brukere. Man vil kanskje kunne si at dette medfører en unødig gjentagelse av disse navn, men dette vil formentlig mer enn oppveies av den lettelse det medfører for leseren å ha navnene like under tabellen, slik at han ikke behøver å bla fram og tilbake for å finne ut hvem det var som drev det eller det bruket. eller hva det var for et bruk som den eller den da drev.

Kapitlet «Ord- og sakforklaringer» er blitt betydelig mer omfattende enn vanlig, - dette fordi bygdeboknemnda uttrykkelig har anmodet om å få inn i boka utførlige forklaringer av ord og begreper som må forutsettes ukjent for vanlige lesere i 1962. Jeg er fullt ut av samme oppfatning som nemnda her og anser det helt nødvendig å gi nogenlunde fyldige opplysninger om: odel og eiendomsrett, bygsel og bygselsrett, Røde Bok og Diplomatarium Norvegicum etc. etc.

Registeret omfatter utelukkende stedsnavn. Vi har ikke ansett det mulig her å få med familie- og personnavn.

Valget av illustrasjonsmateriale er foretatt i konferanse med bygdeboknemnda, som her har hatt det avgjørende ord.

Av bildene fra gårder og grender er fem stykker - fra Kilebygda - levert av Norrønafly, - de øvrige av Widerøes Flyveselskap.

Ved elskverdig imøtekommenhet fra Skien kommune, forfatter og billedredaktør har vi fra Skiens Historie bind I fått tillatelse til å benytte klisjeene til illustrasjonene på sidene: 179, 189, 194, 197, 199, 201, 287.

Solumsymbolet på perm og frontside er tegnet av Ørnulf Ranheimsæter.

Såvel undertegnede som bygdeboknemnda har hatt et sterkt ønske om å få boka rikt illustrert, men allerede med det som er, blir den så stor at vi ikke har våget å ta flere bilder med.

TORALF GJONE