Lensmann under okkupasjonen

 

BokinfoInnholdsfortegnelseForord
Hans Oskar Hansen (1893–1953) var konstituert lensmann i Holla i Telemark under deler av okkupasjonen. Etter krigen ble det han tiltalt for landssvik og dømt.

Størstedelen av denne boka bygger på nedtegnelser Hans Oskar Hansen selv gjorde i 1945–46 i forbindelse med at han skulle forklare seg for påtalemyndighetene før det ble tatt ut tiltale i 1949.

Påtalemyndigheten mente at tiltalte måtte straffes for sitt medlemskap i NS, selv om det altså var en nødvendighet for å få virke som lensmann og dermed få «hjelpe befolkningen», framhever forfatter Trygve Espelin, som er Hansens sønn.

«Min far ba om å bli bedømt ut fra sine handlinger. Det ble han ikke, på tross av at Hollasokningene stod fram og vitnet til hans fordel. Han ble dømt. ... Nå, nær 70 år senere, bør vi kunne stille spørsmålet om denne avgjørelsen er en rettsstat verdig».

 
InnholdSidetall
Forord5
Lensmann i Holla under okkupasjonen8
Hans Funnemark8
Hans Hansen (1893-1953)9
Redegjørelse 14. mai 194511
Forklaring ved anmeldelse14
Redegjørelse 30. juni 194516
Ordfører og lagfører16
Sabotering av anmeldelser18
Anmeldelser fra Rolla arbeidsformidling21
Politidepartementet forlangte kursing22
Krav om avskjedigelser22
Flyktningebo23
Blending23
Meldeplikten til befal24
Hamstring og jøssingklubber24
Våpenbeslag24
Fornøyelser og idrett25
Leir ved Ormetjern i Valebø26
Reisetillatelser og rømling26
Propagandaskriv og medlemsverving27
Ordre fra Statspolitiet27
Klarte ikke gjeldsforpliktelsene28
Tyskerne krevde lensmannens bistand28
Vanskelige arbeidsforhold29
Hvorfor NS-medlemskap, -proforma?30
Redegjørelse 2. mai 194632
Mobilisering og fremmøte på Heistadmoen32
Hva kunne jeg gjøre?32
Den første politiske sak33
Lensmannens uttalelse om sin oppgave34
Presten i Holla,- en stor frihetskjemper34
Det gjaldt å få tillit36
Litt mer om Gjesdahl og de andre prestene36
Cand. teol. Pettersen37
Kinoforestilling i skoletiden37
NS-sogneprestens klage på lensmannsetaten38
Politimesteren krevde kontroll i kirken38
Lensmannens forhold til NS39
Lensmannens medlemskap i NS41
Hustruen blir medlem i NS41
Avslo tillitsverv42
Krav om åta tillitsverv42
Verving for NS43
Strid mellom ordfører og varaordfører43
Bidrag til frontkjemperkontoret44
Innlevering av radioer44
Radiolageret45
Forretningsfører og bestyrer G. A..Kn~tsen45
Registrering av flere årskull for kngstJeneste47
Ulovlige transporter48
Piker med røde nisseluer48
Rasjonering av varene49
Propagandaplakater49
Inndragning av bøker50
Barnehagen hos Cappelen50
Plikt til å hugge tømmer og ved51
Bruken av speiderhytten51
Eksplosjon i gangen hos tryg.dekassesJefen52
Borgervakt ved jernbanebro I Valebø53
Lett å få reisetillatelser53
Jaktoppsyn55
Landssvikere tyvslakter55
Tyveri og svartebørs56
Ulovlig melkesalg,- også fra prestegarden58
Tollef Fehn hadde ikke innlevert geværene58
Geværet til Gustav Haraldsen59
Gevær uten bæretillatelse59
Geværpipen som stakk opp av ryggesekken59
Far var engstelig for sønnens våpenbesittelse60
Bortgjemt rifle60
Angrep på utskrivningssjefen for A.T.60
Sa botering av innkalling til arbeidstjeneste61
Saken mot ordfører NN263
Lensmannen blir formann i skolestyret63
Krav om erstatning fra Hilda Helkås65
Offentlig flagging66
NS ville ta arbeiderforeningens piano66
Ansatte i stat og kommune skulle høre foredrag67
Lærer slapp å bli arrestert67
Diderik Cappelen m.fl. blir tatt til fange69
Kontroll av pelsdyrgårder69
Ulovlig boligbygging69
Var det Hjemmefronten som ranet?69
Holla arbeidsformidling anmeldte mange70
Oppfordret til å streike?70
Anmeldelser fra det tyske sikkerhetspoliti70
Nektet sjømann å seile for tyskerne72
Mange unngikk tyskerarbeide72
Rømte fra tyskerarbeide72
Hjemmefronten i fare, likvidasjon av NN1073
Flyslipp i Holla74
Forordninger ble ikke overholdt74
Også St. Hans bål var forbudt74
Hadde lensmannen økonomisk vinning?75
Hvorfor hadde ikke lensmann Hansen bil?76
Mordtrussel og vurdering av straffeansvar77
Hjemmefrontlederens uttalelse80
Jøssingklubben på Aaheim og trusler80
Avslutning81
Noen minner82
Hjemmedfrontlederens omtale88
Presseomtale fra rettsaken94
Dommen108
Fikk han rettferdig dom?115
Forord
Størstedelen av denne bokens innhold er nedskrevet i 1945–1946 av min far, Hans Oskar Hansen (1893–1953). Det ble gjort i forbindelse med at han skulle forklare seg for påtalemyndighetene, etter at han under deler av okkupasjonen hadde vært konstituert lensmann i Holla i Telemark. Nå en del av Nome kommune.

Den første redegjørelsen er datert 14. mai 1945. Den er kort. Deretter ble det tatt opp en forklaring av han 19. mai 1945, ca en side. Neste redegjørelse som han selv skrev, er datert 30. juni 1945. Den er på ca 15 sider. Deretter skrev han den redegjørelsen som har blitt hovedinnholdet i denne boken. Den er datert 2. mai 1946 og utgjør ca 50 sider.

Stoffet er oppbevart av familien, men dokumenter fra rettssaken finnes også i Riksarkivet, noe finnes i kommunen. Redegjørelsen av 2. mai 1946, er gitt påskrift i 1993 av leder i motstandsbevegelsen og journalist Halvor Toreskaas jr, om at redegjørelsen (egenrapporten) bør arkiveres som historisk kildestoff. Den utgjorde da 32 maskinskrevne A4 sider.

Det ble reist rettssak mot min far i 1949. Retten fant ikke å kunne godta tiltaltes forklaring om hvorfor han gikk inn i NS. Han tenkte å søke seg inn i politiet «for der å motarbeide de ulovlige forordninger, holde ro og orden og på den måten hjelpe befolkningen». Han underslo ikke at han samtidig trengte nytt arbeide, etter at driften av pelsdyrfarmen hans var vesentlig vanskeliggjort på grunn av krigen. At det reduserte verdien av hjelpen til befolkningen, kunne da ingen mene? Men påtalemyndigheten mente at tiltalte måtte straffes for sitt medlemskap i NS, selv om det altså var en nødvendighet for å få virke som lensmann og dermed få «hjelpe befolkningen».

Hvorfor hadde han ikke sørget for å informere noen om at det var et proforma medlemskap? Han har besvart det med at det var en meget risikabel veg han slo inn på, og han bestemte seg derfor for at han ikke ville fortelle om sin plan til noen. «Det var jo dødsstraff for det jeg har gjordt og jeg har dårlige erfaringer fra andre hold når det gjelder å hemmeligholde en ting», skriver han i boken.

Min far ba om å bli bedømt ut fra sine handlinger. Det ble han ikke, på tross av at Hollasokningene stod fram og vitnet til hans fordel. Han ble dømt. Å få saken behandlet på nytt, i Lagmannsretten, var den gang nærmest utenkelig, både på grunn av det nåløyet Kjæremålsutvalget representerte, og av økonomiske grunner.

Med denne boken ønskes belyst hvordan et nesten totalt passivt NS-medlemskap, satt opp mot en serie handlinger til bygdas beste, med stor fare for eget liv, ender med: Skyldig i landssvik.

Nå, nær 70 år senere , bør vi kunne stille spørsmålet om denne avgjørelsen er en rettsstat verdig. I mellomtiden har den personen fra motstandsbevegelsen, som kanskje hadde den beste oversikten over hendelsene i Hollas okkupasjonshistorie, talt. Halvor Toreskaas jr. skrev, i boken sin i 1991 , at det var lite min far kunne klandres for. Store lidelser og kanskje tap av menneskeliv ble avverget, og: «Folk kom til ham med sine problemer. Sjelden gikk de fra ham med uforrettet sak. Han kunne finne løsninger på saker som han ikke hadde noe med. På den måten var han en støtdemper som sparte folk for mange av tidens fortredligheter.» Boken til Toreskaas, «Frihetskamp fra prekestol til hjemmefront», ble for øvrig først kjent for meg i 2007.

Innholdet i denne boken er stort sett en samling av episoder og synspunkter, nedskrevet opprinnelig av far i en nokså tilfeldig rekkefølge, uten undertitler. Det har undertegnede forandret. Sammenhørende del av teksten er gitt en undertittel og rekkefølgen på disse avsnittene er forandret for å få like hendelser mer samlet, delvis for å ta noe hensyn til den kronologiske rekkefølgen.

Det understrekes at fars tekst er medtatt uforandret i kursiv. Intet i kursiv er lagt til, intet er strøket To unntak finnes. Navngitte personer som selv, eller av deres etterlatte familie, kan finne offentliggjøring av stoffet som ubehagelig, er anonymisert. (NN + et nummer). Stednavn er gitt betegnelsen XX. Bare åpenbare skrivefeil er rettet. Rettskrivingen er slik far praktiserte.

I tillegg har jeg tatt med noen egne minner. I eget avsnitt medtas et stort antall uttalelser av hjemmefrontleder Halvor Toreskaas jr om lensmann Hansen og virksomheten på Rolla lensmannskontor under okkupasjonen. Alt tatt ut av hans bok. Presseomtale fra rettsaken og hele dommen fra Nedre Telemark herredsrett er også medtatt. Til slutt noen betraktinger omkring dommen, med spørsmål om ikke hans handlinger tilsa et annet resultat.

Min fars sak i landsvikoppgjøret var omfattende. Forsvarer hadde meldt inn ca. 70 vitner. Av rettsboken framgår at det i alt 84 vitnestevninger. En del ble frafalt. Det som ble forklart av vitnene i herredsretten, ble ikke referert i rettsboken. Det er bare anført vitnets nr, personlige data, at vedkommende hadde forklart seg og deretter ble dimittert. Men pressen refererte fra herredsretten. I kapittelet «Presseomtale fra rettssaken», er medtatt det avisen «Varden» skrev om saken den 13. og 14.juli 1949.

Asker, juni 2012
Trygve Espelin