Våre røtter

 

BokinfoOm forfatterneInnholdsfortegnelseForord

Slektsgransking er en spennende hobby, og jakten på dine forfedre kan gi deg mange overraskelser underveis.

Familiehemmeligheter og ukjente slektslinjer kan lære deg mye om hvordan dine slektninger levde sine liv. I boka «Våre røtter» rettleder forfatterne deg skritt-for-skritt slik at du kanskje kan få svar på noen spørsmål om ditt opphav.

Det viktigste for å finne fram til forfedrene er alt kildemateriale som er tilgjengelig både på nettet og i de forskjellige arkivene. I boka legges det vekt på å gi en faglig velfundert, men lett forståelig presentasjon av slektsgranskerens viktigste kildemateriale, et materiale som først og fremst finnes i Riksarkivet og statsarkivene, men også i de kommunale arkivene. Våre røtter er den komplette slektshåndboka og et viktig hjelpemiddel for deg som slektsgransker.

Dette er 4. utgave av «Våre røtter». De tre første utgavene, som kom i 1992, 2001 og 2007, ble skrevet av Nils Johan Stoa i samarbeid med Per-Øivind Sandberg. Sandberg var leder av Statarkivet på Hamar.

Nome bibliotek har 1. og 3. utgave av boka.

 
Nils Johan Stoa
Nils Johan Stoa er cand.philol. med historie hovedfag. Stoa er leder for Statsarkivet i Kongsberg og har bred erfaring fra forskning, undervisning og sensorvirksomhet i lokalhistorie og retts- og administrasjonshistorie.
Han har holdt en rekke foredrag om slektsgransking, og har utgitt flere bøker, bl.a. I hine hårde dage og Kjødets lyst.
Lars-Jørgen Sandberg
Lars-Jørgen Sandberg er cand.philol. med historie hovedfag. Sandberg er underdirektør i Riksarkivet, seksjon for bevaring og kassasjon. Han har skrevet en del arkivfaglige artikler og har vært en aktiv slektsgransker siden midten av 1980-tallet.
InnholdSidetall
Innledning7
Kapittel 1: Slektsgransking - en oversikt10
-- Slektsgransking på flere måter10
-- Hva slags opplysninger kan vi finne?11
-- Hvor mange forfedre har vi?12
-- Slektstavler13
Kapittel 2: Slektsgransking - et faglig fellesskap15
-- Slektsgranskerforeningene15
-- Utenlandske slektsfora17
-- Diskusjon og informasjonsutveksling18
-- Slektsnavn lister og slektsdatabaser19
Kapittel 3: Slektsgransking skritt for skritt23
-- Første skritt: Vi starter med de nærmeste23
-- Andre skritt: Vi fortsetter med de trykte kildene24
-- Tredje skritt: Vi går til arkivkildene26
-- Grunnopplysninger og tilleggsopplysninger26
Kapittel 4: Arkivene29
-- Arkivinstitusjonene i Norge29
-- Materialet i arkivene31
-- Privatarkiv33
-- Foto35
-- Arkivkataloger og arkivportalen37
-- Taushetsplikt og personvern38
Kapittel 5: Digitale tilbud42
-- Digitalisering av papirarkiver42
-- Norske kildenettsteder43
-- Utenlandske kildenettsteder48
-- Foto og bilder på nettet52
-- Bibliotekmateriale på nettet54
-- Innsamling og systematisering av kildeopplysninger56
Kapittel 6: Kildebruk og metode56
-- Kilder må brukes kritisk58
-- Når vi står fast61
Kapittel 7: Slektsprogram63
-- Generelt om slektsprogram63
-- Bruk av slektsprogram67
-- Slektsbok69
Kapittel 8: Navn73
-- Navneskikken i eldre tider73
-- Oppkalling74
-- Skrivemåten for navn75
-- Identifisering av personer76
-- Historisk befolkningsregister77
-- Registrering av navn77
Kapittel 9: Gotisk håndskrift80
-- Store bokstaver81
-- Små bokstaver81
-- Romertall82
-- Arabertall82
-- Forkortelser82
-- Skriftprøver83
Kapittel 10: I prestens protokoller - kirkebøker og beslektede kilder87
-- Kirkebøkene som personalhistoriske kilder87
-- Fødte og døpte89
-- Introduserte93
-- Konfirmerte93
-- Trolovede og vigde96
-- Døde og begravede100
-- Inn- og utflyttede102
-- Kommunikantbøker104
-- Klokkerbøker104
-- Sjeleregistre105
-- Prestens attestsam linger105
-- Kongelig bevilling107
-- Kirke lig tidsregning109
Kapittel 11: Befolkningen telles - folketellinger og manntall110
-- Folketellingene som personalhistoriske kilder110
-- Generelt om folketellinger og manntall111
-- Manntallet 1663-66113
-- Manntallet 1701114
-- Folketellingen 1801115
-- Folketellingen 1865116
-- Folketellingen 1870117
-- Folketellingen 1875118
-- Folketellingen 1885120
-- Folketellingen 1891121
-- Folketellingen 1900124
-- Folketellingen 1910124
Kapittel 12: Når noen døde - skifter og beslektede kilder127
-- Skiftene som personalhistoriske kilder127
-- Skiftevesenet128
-- Skifteprotokollene128
-- Dødsfallsregistrering132
-- Overformynderiets ruller133
Kapittel 13: Soldater og sjøfolk - militære ruller og mønstringsprotokoller133
-- Rullene som personalhistoriske kilder134
-- Hærordningen135
-- Den militære rulleføringen136
-- Sjømannsruller og mønstringsprotokoller139
-- Borgervæpning og kystvern140
-- Rettsarkivene som personalhistoriske kilder142
Kapittel 14: Lov og rett - domstoler, politi og fengsler142
-- Forliksprotokollene143
-- Tingbøkene143
-- Politiarkivene147
-- Sakefall og delinkventregnskap148
-- Fengselsarkivene150
Kapittel 15: Skatter og tyngsler - skattemanntall152
-- Skattemannta ll som personalhistoriske kilder152
-- Lens- og amtsregnskap, fogderegnskap og byregnskap152
-- Koppskatten 1645154
-- Ekstraskatten 1743155
-- Ekstraskatten 1762-72155
-- Formuesskatten 1789157
-- Inntektsskatten 1810158
-- Landskatten159
Kapittel 16: Gård og jordeiendom - matrikler162
-- Matriklene som personalhistoriske kilder162
-- Landkommisjonen 1661162
-- Matrikkelen 1665163
-- Matrikkelen 1723164
-- Nyere matrikler165
-- Eiendomsnummerering166
Kapittel 17: Tinglyste dokumenter - pantebøker og panteregistre168
-- Pantebøker og panteregistre som personalhistoriske kilder168
-- Pantebøker169
-- Panteregistre, realregistre og grunnbok169
Kapittel 18: Folk i byene - magistratsarkiver174
-- Magistratsarkiver som personalhistoriske kilder174
-- Magistratsprotokoller174
-- Håndverksprotokoller175
-- Andre byhistoriske kilder176
-- «Byborgere» på landet178
Kapittel 19: Hvordan bodde våre forfedre? - bygningshistoriske kilder179
-- Branntakster179
-- Andre bygningshistoriske kilder181
-- Kart183
Kapittel 20: På reise og flyttefot - flytting, innvandring og utvandring184
-- Flytting som problem for slektsgranskeren184
-- Kilder til flytteopplysninger185
-- Kilder til innvandring og utvandring188
-- Utvandring til Amerika190
-- Slekt i Norge?192
-- Slekt i Amerika?192
-- Slektsgransking i Sverige193
-- Slektsgransking i Danmark194
Kapittel 21: Minoriteter196
-- Jøder197
-- Skogfinner198
-- Kvener200
-- Samer201
-- Romanifolket/tatere202
-- Rom204
Kapittel 22: I kommunens arkiver205
-- Fogd, magistrat og kommune206
-- Formannskap og kommunestyre207
-- Valg208
-- Befolkningsregistrering209
-- Ligning og skatt211
-- Kirketilsyn213
-- Skole og undervisning213
-- Fattigvesen217
-- Overformynderi220
-- Helsevesen221
-- Barnebidrag224
-- Trygd225
-- Arbeidsformidling226
-- Rasjonering227
-- Oluf Nilsen - et livsløp i arkivene228
Ord, uttrykk og forkortelser233
Register239
Innledning

Våre røtter ble første gang utgitt i 1992, og etablerte seg raskt som Norges mest brukte slektshåndbok. Så kom den moderne informasjonsteknologien for fullt, datamaskiner ble allemannseie og folk ble vant til å bruke dem på stadig flere områder - også i slektsgransking. Vi fikk internett, kilder og annet fagstoff ble digitalisert og gjort tilgjengelig på nye måter, og ikke minst kom det egne slektsprogram for PC og Mac. Slektsgranskingen ble fullstendig endret.

Slik løp utviklingen etter hvert ifra Våre røtter i dens første versjon, og i 2001 kom en ny utgave supplert med nytt stoff om data i slektsgranskingen. Men verden stanset ikke der heller, og i 2007 var det nødvendig å oppdatere kapitlene om digitalisering, internett og slektsprogram. Og denne siste utgaven er ytterligere oppdatert i tråd med den digitale utviklingen. Dette stoffet er nå også bedre integrert i den øvrige teksten, mens det i tidligere utgaver var presentert som et tillegg.


Ei bok om personalhistoriske kilder

Våre røtter er først og fremst ei bok om slekts- og personalhistoriske kilder. Det som hele tiden har vært bokas hovedfokus, er kildebeskrivelsen.

Denne er i hovedtrekk den samme som tidligere – kildene er jo fortsatt de samme - men teksten er supplert, justert og oppdatert der det har vært hensiktsmessig. Det sentrale spørsmål for slektsgranskere er og blir hvor og hvordan vi finner opplysningene vi trenger. Dette er et spørsmål om kilder. Kilder, kildekunnskap og kildebruk danner selve grunnlaget for slektsgransking, som for andre historiske disipliner. Det er kildene som inneholder de opplysninger vi søker, det er kildene som gir oss svar på våre spørsmål. Det er kildene som forteller oss det vi ønsker å vite. Uten kildene kommer vi ingen vei. Uten kilder, ingen slektsgransking.

Derfor har Våre røtter hele tiden lagt hovedvekten på slektsgranskernes kildemateriale. Boka har hatt som mål å gi en faglig velfundert, oversiktlig og lett forståelig presentasjon av slektsgranskernes viktigste kildemateriale. Disse kildene er omfattende, og har tradisjonelt bestått av eldre protokoller og dokumenter i Riksarkivet og statsarkivene. Dette utgjør fortsatt det viktigste materialet, men i de senere år har også de kommunale arkivene blitt mer tilgjengelig enn før.

For de fleste er arkiver og kilder noe nytt, ukjent og kanskje litt skremmende. De færreste har brukt slikt materiale før, de vet ikke hvor og hvordan man finner det, eller hvordan man bruker det. Dette må slektsgranskeren kunne, og boka tar sikte på å forklare det på en enkel og lettfattelig måte. Våre røtter gir en utførlig omtale av slektsgranskerens hovedkilder, som kirkebøker, folketellinger og skifter. I tillegg tar boka for seg en rekke andre kilder som er mindre kjent og mindre brukt – men ikke desto mindre viktige og innholdsrike.

Boka inneholder en rekke utvalgte og kommenterte kildeeksempler, både materiale som kun finnes i papirversjon i arkivene og kilder som er digitalisert og publisert på nettet. Disse eksemplene viser hvordan kildene ser ut og hva de forteller oss. Dette er kombinert med tekst som belyser hvordan forskjellige kildetyper er blitt til, og som forklarer hva de består av, hva slags informasjon de inneholder, hvor man finner dem og hvordan slektsgranskeren bruker dem.

Kildeoversikten dekker stort sett perioden fra 16- 1700-tallet og fram til midten av 1900-tallet. Yngre arkivkilder er ofte sperret for bruk av personvernhensyn og er til mindre nytte i slektsgransking. Fra tiden før 1600-tallet finner vi lite kildemateriale som er aktuelt for det store flertall av slektsgranskere.


Mikrofilm og internett

Tidligere var mikrofilm den viktigste måten å tilgjengeliggjøre kildemateriale på, enten i form av rullfilm eller mikrokort. Dette var svært nyttig for slektsgranskerne, som på denne måten fikk enklere tilgang til kildene. Dette er nå endret. Mikrofilm er et medium på veg ut. Kildemateriale blir ikke lenger mikrofilmet, og den eksisterende filmen blir digitalisert og lagt ut på internett. Riksarkivet og statsarkivene har en betydelig samling mikrofilm av det mest brukte kildematerialet, og mye av dette er allerede skannet og tilgjengelig i Digitalarkivet. Resten av filmene skal etter planen være ferdig digitalisert og tilgjengeliggjort innen utgangen av 2014.

Dette betyr at de fleste av slektsgranskernes kilder er, eller snart vil bli, å finne på nettet. Vi trenger ikke lenger lese mikrofilm på bibliotekene eller bla i originalmateriale på arkivenes lesesaler – i det minste i langt mindre grad enn før. Boka gir oversikt over hvilke kilder som i skrivende stund er tilgjengelig på nettet. Opplysninger om mikrofilm er bare tatt med i de tilfeller hvor filmen i skrivende stund ikke er ferdig digitalisert.

På nettet finner vi ikke bare digitaliserte kilder, her er også massevis av annet fagstoff. Nettet er dessuten blitt et viktig forum for kontakt og informasjonsutveksling mellom slektsgranskere. Vi kan trygt slå fast at internett i dag er slektsgranskernes viktigste arena, og boka gir en grundig beskrivelse og presentasjon av dette.


Ei bok for nybegynnere og viderekomne

Boka gir en enkel innføring i slektsgransking og presenterer fagområdet. Den viser hva slektsgransking går ut på, hvordan vi starter opp og går fram, skritt for skritt. Den gir oversikt over arkivmateriale og andre kilder, taushetsplikt og personvern, digitale kilder og andre nettilbud, slektsprogram og produksjon av slektsbøker, slektsgranskingens kildebruk og metode, navn og navnetradisjoner og gotisk håndskrift. En fyldig ordliste forklarer ord og uttrykk som slektsgranskeren møter i kilder og litteratur. Egne faktaruter gir tilleggsstoff av ymse slag, både praktiske råd og tips og historisk bakgrunnsstoff.

Boka er skrevet med tanke på nybegynnere uten forkunnskap i genealogi, historie eller kildegransking. Siktemålet er å hjelpe nybegynneren inn i kilder, kildebruk og slektsgranskingens metoder, og samtidig møte behovene til den viderekomne slektsgransker. Erfarne slektsgranskere vil formodentlig finne mye verdifullt stoff i den fyldige omtalen av personalhistorisk kildemateriale.

Boka skal både være ei innføringsbok som hjelper oss i gang, og samtidig ei håndbok og oppslagsbok vi har med oss underveis!