Våre røtter

Innledning

Våre røtter ble første gang utgitt i 1992, og etablerte seg raskt som Norges mest brukte slektshåndbok. Så kom den moderne informasjonsteknologien for fullt, datamaskiner ble allemannseie og folk ble vant til å bruke dem på stadig flere områder - også i slektsgransking. Vi fikk internett, kilder og annet fagstoff ble digitalisert og gjort tilgjengelig på nye måter, og ikke minst kom det egne slektsprogram for PC og Mac. Slektsgranskingen ble fullstendig endret.

Slik løp utviklingen etter hvert ifra Våre røtter i dens første versjon, og i 2001 kom en ny utgave supplert med nytt stoff om data i slektsgranskingen. Men verden stanset ikke der heller, og i 2007 var det nødvendig å oppdatere kapitlene om digitalisering, internett og slektsprogram. Og denne siste utgaven er ytterligere oppdatert i tråd med den digitale utviklingen. Dette stoffet er nå også bedre integrert i den øvrige teksten, mens det i tidligere utgaver var presentert som et tillegg.

Våre røtter er først og fremst ei bok om slekts- og personalhistoriske kilder. Det som hele tiden har vært bokas hovedfokus, er kildebeskrivelsen.

Denne er i hovedtrekk den samme som tidligere – kildene er jo fortsatt de samme - men teksten er supplert, justert og oppdatert der det har vært hensiktsmessig. Det sentrale spørsmål for slektsgranskere er og blir hvor og hvordan vi finner opplysningene vi trenger. Dette er et spørsmål om kilder. Kilder, kildekunnskap og kildebruk danner selve grunnlaget for slektsgransking, som for andre historiske disipliner. Det er kildene som inneholder de opplysninger vi søker, det er kildene som gir oss svar på våre spørsmål. Det er kildene som forteller oss det vi ønsker å vite. Uten kildene kommer vi ingen vei. Uten kilder, ingen slektsgransking.

Derfor har Våre røtter hele tiden lagt hovedvekten på slektsgranskernes kildemateriale. Boka har hatt som mål å gi en faglig velfundert, oversiktlig og lett forståelig presentasjon av slektsgranskernes viktigste kildemateriale. Disse kildene er omfattende, og har tradisjonelt bestått av eldre protokoller og dokumenter i Riksarkivet og statsarkivene. Dette utgjør fortsatt det viktigste materialet, men i de senere år har også de kommunale arkivene blitt mer tilgjengelig enn før.

For de fleste er arkiver og kilder noe nytt, ukjent og kanskje litt skremmende. De færreste har brukt slikt materiale før, de vet ikke hvor og hvordan man finner det, eller hvordan man bruker det. Dette må slektsgranskeren kunne, og boka tar sikte på å forklare det på en enkel og lettfattelig måte. Våre røtter gir en utførlig omtale av slektsgranskerens hovedkilder, som kirkebøker, folketellinger og skifter. I tillegg tar boka for seg en rekke andre kilder som er mindre kjent og mindre brukt – men ikke desto mindre viktige og innholdsrike.

Boka inneholder en rekke utvalgte og kommenterte kildeeksempler, både materiale som kun finnes i papirversjon i arkivene og kilder som er digitalisert og publisert på nettet. Disse eksemplene viser hvordan kildene ser ut og hva de forteller oss. Dette er kombinert med tekst som belyser hvordan forskjellige kildetyper er blitt til, og som forklarer hva de består av, hva slags informasjon de inneholder, hvor man finner dem og hvordan slektsgranskeren bruker dem.

Kildeoversikten dekker stort sett perioden fra 16- 1700-tallet og fram til midten av 1900-tallet. Yngre arkivkilder er ofte sperret for bruk av personvernhensyn og er til mindre nytte i slektsgransking. Fra tiden før 1600-tallet finner vi lite kildemateriale som er aktuelt for det store flertall av slektsgranskere.

Tidligere var mikrofilm den viktigste måten å tilgjengeliggjøre kildemateriale på, enten i form av rullfilm eller mikrokort. Dette var svært nyttig for slektsgranskerne, som på denne måten fikk enklere tilgang til kildene. Dette er nå endret. Mikrofilm er et medium på veg ut. Kildemateriale blir ikke lenger mikrofilmet, og den eksisterende filmen blir digitalisert og lagt ut på internett. Riksarkivet og statsarkivene har en betydelig samling mikrofilm av det mest brukte kildematerialet, og mye av dette er allerede skannet og tilgjengelig i Digitalarkivet. Resten av filmene skal etter planen være ferdig digitalisert og tilgjengeliggjort innen utgangen av 2014.

Dette betyr at de fleste av slektsgranskernes kilder er, eller snart vil bli, å finne på nettet. Vi trenger ikke lenger lese mikrofilm på bibliotekene eller bla i originalmateriale på arkivenes lesesaler – i det minste i langt mindre grad enn før. Boka gir oversikt over hvilke kilder som i skrivende stund er tilgjengelig på nettet. Opplysninger om mikrofilm er bare tatt med i de tilfeller hvor filmen i skrivende stund ikke er ferdig digitalisert.

På nettet finner vi ikke bare digitaliserte kilder, her er også massevis av annet fagstoff. Nettet er dessuten blitt et viktig forum for kontakt og informasjonsutveksling mellom slektsgranskere. Vi kan trygt slå fast at internett i dag er slektsgranskernes viktigste arena, og boka gir en grundig beskrivelse og presentasjon av dette.

Boka gir en enkel innføring i slektsgransking og presenterer fagområdet. Den viser hva slektsgransking går ut på, hvordan vi starter opp og går fram, skritt for skritt. Den gir oversikt over arkivmateriale og andre kilder, taushetsplikt og personvern, digitale kilder og andre nettilbud, slektsprogram og produksjon av slektsbøker, slektsgranskingens kildebruk og metode, navn og navnetradisjoner og gotisk håndskrift. En fyldig ordliste forklarer ord og uttrykk som slektsgranskeren møter i kilder og litteratur. Egne faktaruter gir tilleggsstoff av ymse slag, både praktiske råd og tips og historisk bakgrunnsstoff.

Boka er skrevet med tanke på nybegynnere uten forkunnskap i genealogi, historie eller kildegransking. Siktemålet er å hjelpe nybegynneren inn i kilder, kildebruk og slektsgranskingens metoder, og samtidig møte behovene til den viderekomne slektsgransker. Erfarne slektsgranskere vil formodentlig finne mye verdifullt stoff i den fyldige omtalen av personalhistorisk kildemateriale.

Boka skal både være ei innføringsbok som hjelper oss i gang, og samtidig ei håndbok og oppslagsbok vi har med oss underveis!