Kr 237.000 bevilget til utvikling av Krøsset

Utvikling av Krøsset

Krøsset på Ulefoss er et viktig senter i kommunen når det gjelder severdigheter og gammel kultur. Det er ikke bare et veikryss. Det er også et kryss mellom Telemarkskanalen/Ulefoss sluse og Gamle vakre Ulefoss bru, som i seg sjøl er en kulturattraksjon. Her er det nærhet til Nomes største private arbeidsplass, Ulefos Jernværk etablert i 1657.

Det har her i fleire hundreår vært industri på begge sider av elva.Tre slottslignende bygg, Ulefos Hovedgaard, Holden og Koh-I-Noor ligger like ved. Krøsset-området var det forrige sentrum på Ulefoss. Noe gamle postbygninger, Gamlebanken, Herredshus og forretningsbygg vitner om. Lille Ulefos ligger like ved, likeledes Kraftstasjonen ved Ulefossen. Noen meter opp langs Kanalen har en også fin utsikt til Lanna.

Holla Historielag har gjennom fleire år jobba med å få til ei rehabilitering av Krøsset-området. Kanskje påvirka av vårt mas, er Krøsset området nå en del av sentrumsplanen. Det ser vi som en fordel. Sammen med Ole Kåre Roland har vi fått presentert noen av våre tanker sammen med hans i noen spennende skisser, se bildene. Vi har presentert disse for Nome kommune og Kanalen/Regionalparken.

Fra sistnevnte blir det nå jobba med bedre skilting. Det er vi glade for, men det tar ennå litt tid før nye skilt er på plass. Kommunen har vært positive, men pengene har uteblitt til opprusting av Krøsset. Vi er takknemlige for positivitet vedrørende maling av Slusevokterboligen som Historielaget i hovedsak utfører.

Utvikling av Krøsset

Og her kommer gladnyheten: Sparebankstiftelsen Telemark – Holla og Lunde har bevilga det vi søkte om, 237.000 kroner til utvikling av deler av Krøsset og hagen som hører til den freda Slusevokterboligen. Bokstavelig talt – tusen takk.

Nå kan vi realisere en del av tankene som blir presentert i Ole Kåres skisser. Vi har jobba i ei gruppe for oppgradering av Krøsset, men vil spesielt takke Erling Susaas for å ha fått til dette nå.
Noe av det første vi gjør er å sette opp benker og bord (fra Ulefos Jernværk, sjølsagt).

Vi vil også sette opp blomsterurner og ikke minst to slipesteiner fra papirslipeindustrien her på Ulefoss. Dette som et minne og som ein skulptur.

Med dette ønsker Holla Historielag ikke bare å ta vare på lokalhistorien, men også å være med på å utvikle Kommunen vår.

Følg gjerne med hva som skjer på Krøsset utover.

Stallane-prosjektet fullført

Den siste spikeren i rehabiliteringsprosjektet på Stallane blei slått i i forgårs. I dag, 6. nov. 2019, blei det holdt ein liten innvielsesfest for dugnadsgjengen og innbudte.

Eieren Carl Diderik Cappelen takka i tala si bl.a. for jobben som var gjort og for at Stallane nå var satt i god stand. Carl Diderik mente dette kanskje var den eneste koia i sitt slag som var var igjen i Holla, ei koie der det er rom til både arbeidere og hest i samme bygget.

På vegne av Holla Historielag takka Gunnar Sanden eieren bl.a. for godt samarbeid og for å ha dekt den økonomiske delen av rehabilteringa.

Det blei satt stor pris på at Carl Diderik tok seg tid til å delta i feiringa i kveld.

Det blei uttrykt takk til dugnadsjengen for et godt arbeide og for mange trivelige stunder med gode historier i Nukedal. Basert på frammøtet ser folk ut til å ha likt jobbinga her inne.

Stallane-prosjektet fullført (1)Stallane-prosjektet fullført (4)
Stallane-prosjektet fullført (2)Stallane-prosjektet fullført (1)
 

Stallane er trulig bygd i 1923. Med denne jobben som nå er gjort er det håp om at dette kulturminnet kan stå 100 år til. Rehabilitereinga er gjort dels fordi bygget kanskje er det eneste i sitt slag i Holla, men vel så mye for å vise respekt for den jobben som er gjort av skogsarbeidere i kommunen.

Carl Diderik har akseptert at koia blir stående åpen slik at folk kan kose seg også innendørs. Tar en med seg ved, kan en også koke seg litt kaffe på ovnen. Forutsetninga for å holde det åpent, er at folk gjør som i turisthytter, rydder etter seg.

Takk og velkommen til Stallane!

Takk også til Sten Leo Eriksen som jobba her inne ein sommer ut på 1950-tallet og for at han delte informasjon med oss i kveld. Og takk til Bernt Solvoll som har skrivi fleire sangar med inspirasjon fra området og fra koia. Jeg sa det i tala, at vi hadde nok ikke tort å gyve på denne rehabilteringa dersom ikke Bernt hadde sagt ja til å bli med. Og nå har det altså også blitt lyrikk av det.

Takk til Erling Susaas og Co. for god mat og drikke og fint bål i kveld. Vi var 14 mann inne i Stallane i kveld og golvet holdt.